Det er et paradoks at denne siden av legeyrket synes å være fullstendig glemt under studiet.
Uheldige hendelser er et faktum og et problem som skaper lidelse, fortvilelse og store utgifter. Illustrasjonsfoto Colourbox
De siste årene har pasientsikkerhet fått stadig større oppmerksomhet. Fundamentalt for å ivareta pasientsikkerheten er at helsearbeiderne forstår det systemet de jobber i og at de har kunnskap om kvalitetsforbedring og sikkerhetstenkning.
I 2005 lanserte Helsedirektoratet en nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten … og bedre skal det bli! (1 ). Helsedirektoratet identifiserte fem innsatsområder for å nå kvalitetsmålene i strategien. Ett av disse var å styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningen. Lite har imidlertid skjedd på dette området.
Ved de medisinske fakultetene er det fortsatt lite oppmerksomhet mot forbedringskunnskap og samhandling. Kun Universitetet i Oslo har integrert dette i pensum gjennom KLoK (Kunnskapshåndtering, Ledelse og Kvalitetsforbedring) hvor studentene lærer om kunnskapsbasert praksis, ledelse og kvalitetsforbedring.
Et sentralt læringsmål er at studentene skal kjenne til forbedringskunnskap som en viktig og integrert del av all medisinsk virksomhet, og ha kunnskap og erfaring med å evaluere og bedre kvaliteten av egen klinisk praksis. De skal utvikle holdninger og ferdigheter i å samarbeide med pasient, pårørende og annet helsepersonell. Dette skal gi dem grunnlag for å arbeide i tverrfaglige team med pasienten i fokus allerede fra første dag som lege.
Uheldige hendelser er et faktum og et problem som skaper lidelse, fortvilelse og store utgifter. Dermed blir det viktig å lære av disse hendelsene, for å forhindre at de rammer nye pasienter. Utdanning er, og må i større grad bli, en nøkkelfaktor i dette arbeidet. Studenten må få innblikk i rutiner som forhindrer at uheldige hendelser oppstår og lære metoder for å takle slike situasjoner, begrense skadeomfanget og hindre gjentakelse.
I januar 2001 ble «Pasientsikkerhetskampanjen» lansert. Målet med kampanjen er å redusere antallet pasientskader i helsetjenesten ved å innføre konkrete tiltak på utvalgte, nasjonale innsatsområder. Kampanjen er et felles ansvar, et felles løft, for å sikre at pasientene er i trygge hender. Burde det ikke være i pasientsikkerhetskampanjens ånd at man endelig integrerer kunnskap om kvalitetsforbedring og sikkerhetstenkning i utdanningen, og setter temaet høyt på agendaen for legepraksisen allerede fra starten av yrkeskarrieren?
