Kunnskap om kunnskapen

Torgeir Bruun Wyller går i Tidsskriftet nr. 12/2011 til felts mot det han betegner som «vulgærcochranisme» (1). Han presenterer en original variant av «evidenspyramiden», hvor elektronisk beslutningsstøtte og retningslinjer blandes med nivåene for å gradere kvaliteten på faglig dokumentasjon. Han skriver: «Ved medisinsk embetseksamen i Oslo har det sågar vært foreslått at studentene skal kunne gjengi pyramidens nivåer og det tilhørende nummereringssystemet for rangering av evidens.» Vi stiller oss spørrende til Wyllers antydning om at undervisning i kunnskapshåndtering er uttrykk for «vulgærcochranisme».

Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLoK) er et fag i profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Oslo (2), der det bl.a. legges vekt på at kunnskapsbasert praksis er basert på en kombinasjon av forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise og pasientens preferanser. Et av læringsmålene i KLoK er at studenten skal kunne forklare hvordan man søker etter forskningsbasert informasjon og hvordan man vurderer sannhetsverdien og relevansen av slik informasjon. Studenten skal også kunne vurdere kvaliteten på fagprosedyrer, kliniske retningslinjer og oppslagsverk.

Nivåene for å gradere faglig dokumentasjon er noe studentene møter alt som ferske leger. Eksempelvis er den nye nasjonale retningslinjen om behandling og rehabilitering ved hjerneslag basert på en slik gradering (3). Kunnskap om kunnskapen er en forutsetning for at medisinstudenter skal kunne ha et selvstendig, kritisk og reflektert forhold til kunnskapsgrunnlaget i eget fag. Etter å ha gjennomført seks års universitetsstudier i medisin bør en student kunne gjøre rede for etablerte nivåer for å gradere kvaliteten på faglig dokumentasjon.