I Tidsskriftet nr. 11/2011 hevdes det med referanse til en artikkel i JAMA at «slagsentre gir lavere dødelighet» (1). Den absolutte reduksjonen var på 2,5 %. Den som leser artikkelen i JAMA, vil imidlertid se at det var store forskjeller i de demografiske dataene for slagsentrene og «ikke-designerte slagsentre» (2). Forskjellene var spesifikke for slag, for forskerne fant ingen forskjell i dødelighet når det gjaldt gastrointestinale blødninger og hjerteinfarkt mellom de samme enhetene. Pasienten som ble innlagt i slagsentre med lavere dødelighet var signifikant yngre og hadde høyere årsinntekt, det var en annen etnisk gruppeinndeling, annen forsikringsdekning, mindre komorbide tilstander etc. Forfatterne gjør store anstrengelser for å korrigere for alle forskjellene statistisk, og de gjør dette på en overbevisende måte. Imidlertid sitter man til slutt igjen med tanken om at det kan være seleksjonsskjevhet som gir de gode resultatene.
Det er rent intuitivt riktig at slagsentre gir mer optimal behandling enn andre sentre. For meg blir imidlertid uttalelsen fra overlege Christian G. Lund ved Rikshospitalet om at Norge snarest mulig må sentralisere behandlingen av akutt cerebral sirkulasjonssvikt fullstendig gal. Det riktige må etter min mening være å desentralisere tjenesten ved å oppgradere behandlingen på så mange steder som mulig for at det skal gå kort tid før pasientene får behandling. Vi kan ikke transportere disse pasientene land og strand rundt til høyspesialiserte sentre – da vil vi tape tid mens hjernevevet dør.
Dette forsto vi i kardiologien for mange år siden, da vi på Lillehammer startet med streptokinase ved hjerteinfarkt langt utenfor sykehus i samarbeid med luftambulansen i 1980-årene. I tillegg til et EKG trenger man en CT-undersøkelse ved hjerneslag. Trenger man tolkingshjelp, kan man få dette på få minutter etter elektronisk overføring. Kunnskapen er tilgjengelig og bør benyttes overalt hvor det er mulig. Som eksempel må det være feil politikk å frakte pasienter fra Gjøvik til Lillehammer for akutt slagbehandling. Sykehuset på Gjøvik må selvsagt gi den standardiserte behandlingen som er nødvendig. Det er altså desentralisering – ikke sentralisering – som må til. Indikasjonene for de høyspesialiserte operative behandlingene får man lære seg, slik at enkelte pasienter får nytte av Rikshospitalets ekspertise.
