Det er usikkert om justering av egenandeler på helsetjenester i utviklingsland påvirker folkehelsen.
Dette viser en gjennomgang av studier der man har sett på effekten av å innføre, fjerne eller endre egenandeler på helsetjenester i lav- og mellominntektsland. I 25 databaser ble det identifisert 243 studier, hvorav 16 inngikk i den narrative analysen (1).
Flere u-land opplever internasjonalt press for egenfinansiering av helsereformer via innføring av egenandeler. Hensikten skal være å redusere «unyttig» bruk av helsetjenester, øke kvaliteten og dermed bedre utnyttelsen av helsevesenet.
Randomiserte, kontrollerte studier, tidsseriestudier og kontrollerte før-og-etter-studier ble vurdert på minst ett av følgende endepunkter: helsetjenestebruk, kostnader og helseutfall. Resultatene var sprikende. Forfatterne konkluderer med at å redusere eller fjerne egenandeler økte bruken av visse helsetjenester, men antyder at en slik endring kan ha utilsiktede konsekvenser i form av dårligere tilgjengelighet til forebyggende arbeid og svekket kvalitet på helsetjenesten.
Forfatterne peker også på at det å innføre eller øke avgifter kan gjøre at befolkningen bruker helsetjenester i mindre grad. Det gjelder spesielt forebyggende tjenester, men også kurative tiltak. Et annet funn i noen studier var at økt bruk av egenandeler bidro til styrking av helseressursene og dermed til kvalitetsforbedringer i tjenestetilbudet.
De fleste av de inkluderte studiene hadde imidlertid viktige metodiske svakheter. Mer rigorøs forskning er nødvendig for å avklare konsekvenser og effekter av egenandeler på helsetjenester i utviklingsland.
