Er folk så syke som diagnosene vil ha det til eller er vi i ferd med å sykeliggjøre selve livet? Dette var tema for paneldebatt på Sommarøy i september.
Fra paneldebatten. T.v. Trond Egil Hansen, Anders Skuterud, Elisabeth Swensen og Petter Øgar. Foto Herborg Bryn
Hva er dette behovet for å psykiatriforklare barn og unge som gjør at stadig flere av disse får en diagnose under paraplyen psykisk lidelse?
Elisabeth Swensen, kommunelege i Seljord, åpnet debatten «Å sykeliggjøre livet» med å slå fast at hun ser det som sin oppgave å forsvare en bred og variert normalitet. – Er man lege lenge på ett og samme sted har man høy definisjonsmakt. Jeg mener oppgaven er å bidra til mestring og overlevelse på lang sikt for den enkelte og fellesskapet. Hun advarte sterkt mot å sette sykdomsmerkelapper på normaltilstander, noe som både på lengre sikt kan være skadelig for den det gjelder og gi en feil sykdomsstatistikk.
Leder i Allmennlegeforeningen Trond Egil Hansen var også opptatt av hvorfor normale tilstander som sorg og tristhet har fått sykdomsnavn. – Å få en diagnose utløser en del formelle og uformelle goder og ytelser, som fritak fra ansvar. Det kan være fra arbeid, skole, eller husarbeid for den saks skyld. Hansen understreket at legen bør avklare for pasienten hvilke plager som skyldes sykdom, men ikke avvise at de kan trenge hjelp til å mestre livet i vanskelige situasjoner. Anders Skuterud, fagsjef i Psykologforeningen grep fatt i det samme og mente at de to foreningene kan jobbe sammen for å foreslå gode løsninger når noen kan trenge å ha fri uten at det skal være noen diagnose. – Det er også slik at mange diagnoser heller bør føre til aktivisering enn til sykmelding. Hansen svarte med å si at vi kan få en enda bedre helsetjeneste dersom vi rigger til et fornuftig samarbeid mellom kommunepsykolog og fastlege.
I et samfunn med stort fokus på den perfekte helse er kampen om oppmerksomheten stor. Politikere, myndigheter, helsepersonell, økonomiske interesser og den enkelte. – Midt i alt dette står helsepersonell, som de som fremskaffer det faglige grunnlaget, sa Petter Øgar, ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet, og fortsatte med å si at i et samfunn med en avtagende tro på et liv etter døden og tiltagende tro og overtro på helsetjenestens muligheter, hviler det et stort ansvar på helsepersonell som de viktigste forventningsskaperne til hva helsetjenesten kan utrette.
Etter en god meningsutveksling uten de store motsetninger oppsummerte Overlegeforeningens leder Jon Helle med å understreke at respekt for pasienten alltid må ligge i bunn. – Det er viktig å ikke forenkle. Blant de med lettere symptomer kan det være mange med skjult traumebakgrunn, det må vi også ha med oss, avsluttet han.
