Sosialt stress virker annerledes på hjernen hos folk i byer. Kan dette forklare den økte risikoen for angstlidelser og schizofreni i urbane strøk?
Lederbogen og medarbeidere testet hypotesen om at byliv kan påvirke måten hjernen behandler akutt sosialt stress (1). De utsatte friske studenter for regneøvelser, med negative tilbakemeldinger under selve testingen. Hjerneaktiviteten ble målt med funksjonell MR (fMR).
Mange hjernedeler var aktive, men påtakelige forskjeller innen gruppen ble bare funnet i amygdala og deler av gyrus cinguli. Forskjellene var assosiert med både å bo i by og å ha vokst opp i by. De uteble under ustressede, kognitive aktiviteter og kunne ikke forklares av en rekke variabler knyttet til byliv.
– Tallrike undersøkelser de siste 20 årene har vist at miljøet, spesielt i tidlig oppvekst, påvirker hjernens struktur og funksjon, sier professor Per A. Brodal, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.
– Selv om funksjonell MR bare gir et indirekte uttrykk for nervecellers aktivitet, er assosiasjonen mellom aktiveringsgrad av visse hjerneavsnitt og en persons oppvekstmiljø og nåværende bosted overbevisende. Amygdala og gyrus cinguli er begge knyttet til stressopplevelse og stressuttrykk, så funnene passer med antakelser om at byliv medfører mest stress, og at psykiske lidelser er hyppigere i urbane strøk.
I dyreforsøk er det funnet at separasjonstraumer hos nyfødte rotter medfører strukturelle (synaptiske) endringer i gyrus cinguli. Svakere forbindelser mellom gyrus cinguli og amygdala er tidligere assosiert med en genetisk betinget risiko for psykiske lidelser. Tolkingen av MR-funnene er imidlertid langt fra enkel og kan ikke si hvor det er «best» for mennesker å vokse opp – til det er mulige årsakssammenhenger altfor usikre. Undersøkelsen alene sier heller ikke noe om hvilke mekanismer i hjernen som er ulike hos by- og landboere. Men funnene er interessante som nok en påminnelse om at sosiale forhold «setter spor i hjernen».
