ArnfinnBerg
Tidligere distriktslege Arnfinn Berg døde 25.4. 2011, etter kort sykeleie. Han ble født i Lardal i Vestfold i 1930 og tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1958. Under tvil lot han seg i 1962 utnevne til distriktslege i Øksnes kommune etter at en ivrig saksbehandler i Helsedirektoratet nærmest hadde bønnfalt ham om å ta stillingen som lenge hadde stått ledig.
Det ble til at familien i hele 18 år ble værende på Myre i Vesterålen, hvor innlandsgutten Arnfinn var forhekset av naturen og folket. Selv innrømmet han senere at det var krevende å være alene i todelt vakt med turnuskandidat, hele 36 kandidater gjennom de 18 årene, med ansvar for over 5 000 mennesker og offentlige oppgaver i en utkantkommune i Nord-Norge i 1960- og -70-årene. Vi som ble Arnfinns nære venner i ettertid har ofte, og nærmest uten å kunne fatte det, hørt ham fortelle om opptil 70 pasienter på kontoret gjennom en arbeidsdag, etterfulgt av sykebesøk gjennomført på veier i elendig forfatning eller ved legebåten Æskulap, vakanser som måtte dekkes i nabodistriktene og telekommunikasjoner som ofte ikke var til å stole på. Med lange avstander til spesialister, som ofte ikke fantes i Nord-Norge, måtte Arnfinn lære å stole på seg selv. Han ble da også «spesialist» innen et vidt spekter av disipliner, som for eksempel hjemmefødsel uten jordmor, tapping av pleura- og ascitesvæske hos hjertesviktpasienter og konservativ behandling av relativt komplekse frakturer. Han hatet sommel innen offentlig byråkrati og kjøpte sitt eget radiologiske utstyr heller enn å vente på langtrukken, offentlig anskaffelsesprosess. Arnfinn sluttet aldri å la seg begeistre over utviklingen innen ethvert medisinsk fagfelt, som nye hjertemedisiner, antimikrobielle midler og radiologiske modaliteter, skopiundersøkelser og -operasjoner, moderne leddproteser, som han kalte en velsignelse for pasienter med kroniske leddsmerter, og ikke minst oppbyggingen av et verdig psykiatritilbud for befolkningen i Nord-Norge.
Fra 1980 arbeidet Arnfinn som kommunelege i sin barndoms nabobygd, Hvittingfoss i Kongsberg. Igjen bosatt hvor han vokste opp, fikk han anledning til å reaktivere sine praktiske ferdigheter innen husbygging, hageanlegg og skogsdrift. Ikke desto mindre var han fremdeles meget travel som fastlege. Inn i moden alder avlastet han gjerne yngre kolleger i kommunens legevakttjeneste, og Arnfinn greide da heller ikke å pensjonere seg fullstendig før han ble 75 år og «måtte».
Arnfinn gjentok ofte at legevirket ikke hadde vært mulig uten at hans Vår hadde tatt alt ansvar for hjem og barn. For tre barn, tre svigerbarn, seks barnebarn og noen bonusbarnebarn var Arnfinn en klippe, og det var godt for familien at han selv insisterte på å få avrunde et aktivt livsløp med de nærmeste rundt seg i eget hjem.
Det er med stor takknemlighet vi lyser fred over Arnfinn Bergs minne.
