Bjørn Lind utnevnt til ridder av 1. klasse
Bjørn Lind. Foto Harald Breivik
Professor dr.med. Bjørn Lind (f. 1920) er utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats innen anestesifaget.
Bjørn Lind tok medisinsk embetseksamen i Oslo i 1948 og ble godkjent spesialist i anestesiologi i 1966.
Allerede i 1949 begynte Lind med akuttmedisin. Han skaffet seg en solid utdanning i WHO-kurs for anestesileger i København i 1952 og var siden en av de virkelige kjempene i pionertiden for dette faget, frem til han ble pensjonist i 1987, og deretter ved å undervise yngre anestesileger.
Han har bidratt til store fremskritt i anestesiologi ved å forbedre blant annet metoder for bedøvelse, for smertelindring etter operasjoner og under fødsler.
Sammen med Åsmund Lærdal utviklet Lind en naturtro øvingsdukke for opplæring i kunstig åndedrett og kunstig sirkulasjon ved munn-til-munn- metoden og siden hjertekompresjon.
Han har arbeidet i alle deler av anestesifaget: som anestesilege på operasjonsavdelinger, i intensivmedisinske enheter, i akuttmedisin i og utenfor sykehus, og som smertekliniker.
Bjørn Lind er en anerkjent forsker innen anestesifaget og har skrevet om lag 200 originalartikler og bokkapitler. Hans forskning og publikasjoner omfatter alle sider av klinisk forskning i anestesi, akutt- og intensivmedisin.
Han har ledet flere offentlige komiteer, som Lind-komiteen for ambulansetransport, Lind-komiteen for operasjonsavdelinger og Lind-komiteen for intensivavdelinger.
Jahreprisen for 2011 til ekteparet Moser
Ekteparet Moser. Foto Geir Mogen/NTNU Info
Professorene May-Britt Moser (f. 1963) og Edvard I. Moser (f. 1962) er tildelt Anders Jahres medisinske pris for 2011.
Jahreprisen er omtalt som Nordens mest prestisjefylte medisinske pris og er på 1 million kroner. Den belønner fremragende forskning i basal og klinisk medisin innen Norden.
Forskerparet leder Senter for hukommelsesbiologi ved Kavli-instituttet ved Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Forskningen ved senteret dreier seg om stedsans og om mekanismene for lagring av informasjon i minnet. Arbeidet i de første årene dreide seg om å kartlegge hvordan hippocampus er en differensiert struktur med ulike deler som på forskjellige måter bidrar til orienteringssansen og til hukommelsen. Fra senteret ble etablert i 2002 og frem til 2010 publiserte Moser-gruppen totalt 13 originalartikler i tidsskriftene Science og Nature. I 2006 sto det i Science at gruppens oppdagelse av gittercellene i entorinalcortex i 2005, og de senere beskrivelser av disse, var det mest betydningsfulle funnet på dette forskningsfeltet i de to siste tiårene. I 2011 fikk May-Britt og Edvard Moser den svært prestisjetunge Louis Jeantet-prisen i medisin for dette arbeidet.
Beskrivelsene av gittercellene, kinasjakkbrettmønsteret og kartleggingen av forholdet mellom aktiviteten i ulike deler av hjernen er viktig for ikke bare å forstå stedsans, men også for å forstå hukommelse og kognitive prosesser i nevrale nettverk generelt. Studier av nevrale mekanismer for stedsrepresentasjon og stedshukommelse vil også kunne bidra til bedre forståelse av Alzheimers sykdom, som ofte begynner med degenerasjon av stedssystemet i entorinalcortex. Forskergruppen tar nå i bruk moderne genteknologi, med virusbaserte teknikker for å skru på og av aktivitet i bestemte nerveceller, samt ny teknologi for å måle mikroskopiske signaler inne i cellene. Slike studier kan også avdekke generelle prinsipper for hvordan nevronale nettverk fungerer i hjernen hos pattedyr. Målet for de kommende tiårene er å bruke kunnskapen om stedshukommelse og stedsrepresentasjon til å forstå andre kognitive funksjoner, slik som beslutningstaking og sosiale interaksjoner, fordi slike funksjoner trolig har mye å gjøre med hjernens grunnleggende mekanismer.
