I Tidsskriftet nr. 4/2011 omtales en kvinne med anoreksi, hypokalemi og kramper (1). Pasienten hadde hatt langvarige brekninger, kroppsmasseindeks på 14 kg/m², serum-kaliumnivå på 1,7 mmol/l og krampeanfall som ikke lot seg stoppe med diazepam. Forfatterene vektlegger hypokalemi, uten at det er opplyst om serumverdier for Ca, Mg, fosfor, tiamindifosfat eller urinutskilling av elektrolytter, selv om disse kunne bidratt til forståelsen av sykdomsbildet. Det er i det hele tatt uklart om disse undersøkelsene bare er utelatt fra fremstillingen eller om de overhodet er gjort.
Redusert s-Mg er vanlig ved hypokalemi. Hypomagnesemi kan bidra til å vedlikeholde hypokalemi, gi supra- og infraventrikulære arytmier, torsades de pointes, senke krampeterskelen og bidra til hypokalsemi pga. nedsatt PTH-sekresjon og nedsatt PTH-reseptorsensitivitet (2, 3).
Forfatterne omtaler realimenteringssyndrom, men angir ingen fosfatverdi (verdien går ned under dette syndromet). Fosfatverdier under 0,45 mmol/l anser vi som en øyeblikkelig hjelp-situasjon. Hypofosfatemien kan gi endret oksygentransport, kardiomyopati, krampetendens og besvissthetsendringer (4), som denne pasienten hadde.
Hun hadde langvarige brekninger. Det er velkjent at pasienter med brekninger under svangerskap og overvektspasienter den første tiden etter operasjon (5) kan utvikle Wernickes encefalopati pga. vitamin B₁-mangel (tiaminmangel). Tiaminstatus karakteriseres best ved måling av tiamin og tiamindifosfat (6). Pasienten hadde også fått glukose intravenøst uten at den var tilsatt tiamin, noe som kan ha utløst sykdomsbildet Wernickes syndrom. Dette syndromet kan i tillegg til den klassiske triade opptre med uspesifikke symptomer. Tiaminmangelen forsterkes av samtidig Mg-mangel fordi danningen av det aktive intracellulære kompleks av tiamin er avhengig av magnesium.
I tillegg til de sannsynlige spesifikke mangeltilstander hadde pasienten en uttalt malnutrisjon, med BMI 14 m/kg², noe som rammer tverrstripet muskulatur, men også hjertemuskulatur, med derav følgende kardiomyopati.
I lys av ovenstående burde pasienten ha blitt tvangsinnlagt langt tidligere for å sikre realimentering. Serumnivå av magnesium, tiamin og fosfat burde vært kartlagt, og disse stoffene eventuelt tilført intravenøst – om nødvendig gjentatte ganger.
