Intensiv behandling ved type 2-diabetes oppdaget etter screening ga bedring med tanke på kardiovaskulære risikofaktorer, men ikke på kardiovaskulære hendelser og død.
Dødeligheten hos personer med etablert type 2-diabetes kan reduseres betydelig ved intensiv behandling av kardiovaskulære risikofaktorer. Men kan en tilsvarende gevinst oppnås når type 2-diabetes oppdages via screening? Dette spørsmålet er undersøkt i en ny studie fra primærhelsetjenesten i Danmark, Nederland og England. Studien var en såkalt cluster-randomisert studie, der randomiseringen foregikk på praksisnivå: intervensjonspraksisene ga intensiv behandling av flere risikofaktorer, mens kontrollpraksisene ga standard diabetesbehandling (1).
Fra 343 praksiser deltok totalt 3 057 pasienter som fikk type 2-diabetes oppdaget ved screening og ble fulgt i 5,3 år. Pasienter i intervensjonspraksisene hadde signifikant større bedring i HbA1c, kolesterolnivå og blodtrykk enn pasienter i kontrollpraksisene. Insidensen av første kardiovaskulære hendelse var 7,2 % ved intensiv behandling og 8,5 % ved standardbehandling (hasardratio 0,83; 95 % KI 0,65 – 1,05). Insidensen av død av alle årsaker var henholdsvis 6,2 % og 6,7 %. Forfatterne konkluderte med at en intervensjon for å fremme tidlig intensiv behandling av pasienter med type 2-diabetes var forbundet med en liten, ikke-signifikant reduksjon i kardiovaskulære hendelser og død.
– Denne studien viser at screening for type 2-diabetes og tidlig behandling av flere risikofaktorer er mulig i allmennpraksis, sier forsker Anne Karen Jenum ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst.
– Begge gruppene oppnådde stor bedring med henblikk på kardiovaskulære risikofaktorer, og insidensraten av hendelser var lavere enn antatt. Disse forholdene kan forklare at intervensjonsgruppen ikke oppnådde en signifikant bedring i dødelighet, sier Jenum.
