Clas Eika døde fredelig 14. september 2011, omgitt av sine nærmeste, etter langvarig kreftsykdom, men et kort sykeleie. Han var sønn av sjømannsprest Sverre Eika og ble født i Buenos Aires 1. april 1940. Da familien flyttet til Norge, var han seks år gammel. En vesentlig del av barndom og ungdomstid hadde han på Ris i Oslo, byen der han etter hvert studerte medisin. Han ble cand.med. i 1964. Turnustjenesten ble avtjent på Lillehammer sykehus og i Borkenes, Kvæfjord kommune. Deretter spesialiserte han seg i indremedisin, med hematologi som grenspesialitet. Clas Eika var ansatt ved Ullevål sykehus fra 1967 til 1981, hovedsakelig ved daværende avdeling IX. Han disputerte for den medisinske doktorgrad i 1973 med avhandlingen Heparin and blood platelets. Fra 1981 til 2005 var han ansatt i full stilling ved indremedisinsk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus, og han var aktiv i deltidsvirksomhet knyttet til undervisning og laboratoriearbeid der frem til våren 2011.
Clas Eika var den ideelle indremedisiner, i tillegg til at han var en glimrende hematolog. Han hadde en breddekompetanse innen faget indremedisin som mange kunne misunne ham. I tillegg hadde han en helhetlig tilnærming til pasientene, der hans kommunikative talenter ble krydret med både humør og humor.
Utrettelig og entusiastisk underviste han kontinuerlig, det være seg «bedside» eller på laboratoriet. Det er mange kolleger, sykepleiere og bioingeniører som er blitt inspirert og har oppnådd utvidet forståelse av faget medisin etter å ha hatt gleden av samvær med Clas.
Clas var et multitalent, så vel sportslig som musikalsk. Mange pokaler i friidrett endte hjemme hos ham, og hans personlige rekord i lengde på 7,05 meter var han godt bekjent av!
Musikk preget Eika-hjemmet, og Clas behersket så vel klarinett som piano og sang.
Vi er mange som vil savne Clas, og det er mangt ved ham vi vil savne. Vi minnes i takknemlighet all den glede og kunnskap han så raust delte med oss i alle år. De kjappe humoristiske kommentarene ble verdsatt til siste dag! Våre tanker går til Birgit og de tre barna Sverre, Åsmund og Hege. Vi deler savnet med dere!
På vegne av mange kolleger
