Norsk urolog æresmedlem i ungarsk forening
Laszlo Pajor, president i Hungarian Urological Society overrekker æresdiplomet til Truls Erik Bjerklund Johansen. Foto Hungarian Society of Urology
Truls Erik Bjerklund Johansen (f. 1951) er utnevnt til æresmedlem i den ungarske urologforeningen. Overrekkelsen fant sted i Budapest i oktober 2011 i forbindelse med kongressen til Hungarian Society for Urology, med rundt 500 deltakere til stede.
Bjerklund Johansen fikk hedersbevisningen på grunn av sitt arbeid med forskning, kvalitetssikring og undervisning i urologifaget og for å ha satt viktige faglige spørsmål på dagsordenen i Norge, Ungarn og Europa for øvrig. I 1993 ledet han etableringen av Norsk institutt for urologi ved Universitetet i Tromsø og ledet senere driften i ti år.
Deretter engasjerte han seg i internasjonalt arbeid og har etablert og ledet en global prevalensstudie for infeksjoner innen urologi (GPIU), den har nå pågått i ni år. Nylig ledet han også oppbyggingen av et europeisk register for miniinvasiv behandling av prostatakreft. Begge prosjektene er sponset av den europeiske urologforeningen, hvor han har flere verv. Han har siden 2007 vært leder for fagseksjonen for infeksjoner, European Society for Infections in Urology (ESIU). I tillegg til å være medlem i Section office, Guidelines office, Research office, er han også fakultetsmedlem og foreleser i European School of Urology.
Han arbeider nå som sjef og professor ved Urinvejskirurgisk avdeling ved Aarhus Universitetshospital i Danmark.
– Å bli utnevnt til æresmedlem i den ungarske urologforeningen i forbindelse med 150-årsjubileet for utgivelsen av Semmelweis’ avhandling var en meget spesiell opplevelse for meg, uttrykker Bjerklund Johansen.
Helse Vests Innovasjonspris 2011
Helga Salvesen og Lars A. Akslen. Foto Silje Katrine Robinson
Helse Vests niende forskingskonferanse ble avholdt i oktober 2011. Et av høydepunktene på konferansen var utdeling av Innovasjonsprisen.
I år var det andre gang Innovasjonsprisen ble delt ut, og prisvinnerne Helga Salvesen (f. 1963) og Lars A. Akslen (f. 1957) delte prisen på 100 000 kroner for sin felles teknologiske nyvinning.
Prisvinnerne har arbeidet tett gjennom 25 år, og sammen har de utviklet en ny teknologi som kan gi pasienter med livmorkreft bedre behandling og som kan identifisere livmorkreft i en tidlig fase.
Salvesen er professor på Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen og overlege ved kreftseksjonen ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus, mens Akslen er professor på Gades institutt ved Universitetet i Bergen og overlege ved Avdeling for patologi ved Haukeland universitetssykehus.
Teknologien har vakt interesse i USA, og det er inngått en lisensavtale med et amerikansk selskap for å kommersialisere markøren for denne formen for kreft.
Komiteen som har tildelt prisen, skriver at prisen vil gi et godt signal til dem som driver med klinisk forsking og at de må tenke innovasjon og praktisk nytte av forskingen for pasientene.
Helse Vests Forskningspris 2011
Dag Aarsland. Foto privat
På forskningskonferansen til Helse Vest i oktober i år ble også Forskningsprisen delt ut. Den gikk til Dag Aarsland (f. 1959), forskingssjef ved Regionalt senter for eldremedisin og samhandling (SESAM) i Helse Stavanger.
Aarsland har forsket på demens og Parkinsons sykdom, og prisen på 100 000 kroner får han blant annet for å ha vært en nøkkelperson i etableringen av denne forskningen, en forskning som leder blant annet til en bedre og mer presis forståelse av de forskjellige hjerneorganiske tilstandene som ligger til grunn for demens som symptom.
Han har gjennom flere år arbeidet med klinisk forankret forskning og har vært en betydelig drivkraft for oppbygging av et alderspsykiatrisk miljø ved Stavanger universitetssjukehus og Helse Stavanger.
I komiteens vurdering heter det bl.a. at «Aarslands forskning leder blant annet til en bedre og mer presis forståelse av de forskjellige hjerneorganiske tilstandene som ligger til grunn for demens som symptom og bedre forståelse av de atferdsendringene som kan observeres ved demens. Aarsland har vært forfatter på publikasjoner i prestisjetunge tidsskrifter som British Medical Journal og Lancet Neurology. Hans arbeid har helt klart vekket spesiell internasjonal interesse».
– Dette er en pris som henger høyt, og det er en stor ære å motta den. Å vinne en slik pris er en ekstra inspirasjon for fremtidig arbeid. Det viser også at vi er på riktig spor. Vi opprettet SESAM tidligere i år og dette gir senteret en «flying start», sier Aarsland, og understreker samtidig at dette ikke har vært noe enmannsarbeid. – Det er mange gode medarbeidere som har bidratt til forskningen, sier prisvinneren.
Ny styreleder ved Oslo universitetssykehus
Stener Kvinnsland. Foto Haukeland universitetssykehus
Stener Kvinnsland (f. 1948) er i dag oppnevnt som ny styreleder for Oslo universitetssykehus. Han overtar etter Göran Stiernstedt, som fortsetter i styret som nestleder.
Stener Kvinnsland er administrerende direktør i Helse Bergen. Han har bred faglig bakgrunn og kan vise til svært gode lederresultater ved tilsvarende utfordringer i Helse Vest.
Kvinnsland tok medisinsk embetseksamen i Bergen i 1973, tok doktorgraden i 1980 og ble godkjent spesialist i onkologi i 1986.
– Jeg er innstilt på å bruke tid og krefter på dette vervet og gleder meg til å ta fatt. Jeg vil legge vekt på å gjenopprette god dialog og tydelig medvirkning fra ledere og medarbeidere, sier Stener Kvinnsland.
Internasjonal pris for nyfødtforskning
Ola Didrik Saugstad. Foto privat
Professor Ola Didrik Saugstad (f. 1947), professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og leder for Pediatrisk forskningsinstitutt ved Oslo universitetssykehus er tildelt den internasjonale prisen «The Landmark Award». Prisen deles ut av American Academy of Pediatrics.
Saugstad får utmerkelsen for sin forskning som har endret verdensstandarden for oksygenprosent ved resuscitering av nyfødte. For 35 år begynte Saugstad sin forskning som førte til at han oppdaget at cellene til nyfødte som blir født med oksygenmangel blir skadet ved selv kortvarig bruk av 100 % oksygen. Ren oksygen er giftig for øyne, lever, lunger, hjerte og hjerne.
Forskningsgruppen til Saugstad oppdaget etter hvert at barna kom seg raskere og færre døde ved å bruke romluft under resuscitering. Romluft vil si vanlig luft som består av 21 % oksygen.
Barna som ble gitt romluft, fikk raskere økning i hjertefrekvensen og tok sine første pust tidligere. Dødeligheten hos nyfødte som må resusciteres, blir betydelig redusert hvis romluft brukes i stedet for ren oksygen (100 % oksygen).
På grunnlag av denne forskningen ble verdensstandarden for oksygenprosent ved resuscitering av nyfødte endret høsten 2010.
I løpet av de siste årene har mange forskningsgrupper i utlandet også sluttet seg til, og bidratt til at den internasjonale standarden ble endret. 30 doktorgradsstipendiater har vært med på forskningsarbeidet som er ledet av Saugstad.
Ny assisterende divisjonsdirektør ved Sykehuset Innlandet
Håvard Kydland. Foto Sykehuset Innlandet
Håvard Kydland (f. 1961) er ansatt som assisterende divisjonsdirektør ved Sykehuset Innlandet i divisjon Elverum-Hamar.
Kydland tok medisinsk embetseksamen i Trondheim i 1987 og ble godkjent spesialist i indremedisin i 1998 og i fordøyelsessykdommer i 2000.
Håvard Kydland har praktisert som lege på Gjøvik, Ullevål og Elverum-Hamar. Han har hatt lederoppgaver i Sykehuset Innlandet siden 2001, blant annet som konstituert viseadministrerende direktør Helse og i de siste to årene som konstituert assisterende divisjonsdirektør.
Nye klinikkdirektører i Vestre Viken
Fra venstre Britt Eidsvoll, Eva Håheim Pedersen og Jardar Hals. Foto Frank Reiersen, Vestre Viken HF
På styremøtet i september 2011 vedtok styret i Vestre Viken HF forslaget til ny organisasjonsmodell med stedlige direktører ved Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike sykehus fra 1. januar 2012.
I utgangspunktet var det planlagt at de fire stillingene som stedlig direktør skulle ivaretas uten ekstern utlysning. Ettersom det er vurdert at det er behov for å styrke den medisinskfaglige kompetansen i helseforetaket, vil imidlertid direktør for Kirurgisk klinikk, Halfdan Aass (f. 1951), tiltre stillingen som fagdirektør. Klinikkdirektør for Ringerike sykehus vil dermed bli utlyst eksternt på ordinær måte.
Jardar Hals (f. 1953), nåværende direktør for Kvinne- og barneklinikken, blir klinikkdirektør på Bærum sykehus, Britt Eidsvoll (f. 1953), nåværende direktør for Medisinsk klinikk, blir klinikkdirektør på Drammen sykehus og Eva Håheim Pedersen, nåværende samhandlingsdirektør, blir klinikkdirektør på Kongsberg sykehus.
– Målet med omorganiseringen er å gi sterkere stedlig ledelse, bedre oversikt og økonomisk kontroll, opplyser administrerende direktør Nils Fr. Wisløff.
For 2012 innebærer dette også at hvert av de fire somatiske sykehusene vil få sin del av helseforetakets samlede budsjett å forvalte. De fire klinikkdirektørene vil utgjøre en del av ledergruppen i helseforetaket og rapportere til administrerende direktør.
Nidarosprisen 2011 til Malterud
Kirsti Malterud. Foto Lars Holger Ursin Universitetet i Bergen
Kirsti Malterud (f. 1949), professor, seniorforsker og tidligere fastlege, ble hedret med Nidarosprisen 2011 på Nidaroskongressen under allmennlegenes store konferanse i Trondheim. Prisen som besto av et kunstverk av kunstneren Erling Reitan og 15 000 kroner, fikk hun for sin fremragende innsats på forskningsfronten og sitt bidrag til utvikling av allmennmedisinen.
Nidaroskongressen arrangeres annethvert år i Trondheim og består av fem dager med kurs og foredrag for allmennleger og ansatte ved legekontorer.
Malterud tok medisinsk embetseksamen i Bergen i 1975 og ble godkjent spesialist i allmennmedisin i 1980. I 1990 tok hun doktorgraden på allmennpraktikerens møte med kvinnelige pasienter.
Hun har vært allmennlege i 34 år og er i tillegg professor ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen (Uni helse/Uni Research).
Malterud har vært særlig opptatt av problemstillinger omkring klinisk kommunikasjon, medisinsk uforklarte helseplager hos kvinner og kronisk sykdom. Hun har utviklet kvalitative forskningsmetoder for dette, og i sin tilnærming har hun lagt vekt på å mobilisere pasientens positive krefter.
