Francis Gottfred Harbitz (1867 – 1950) var professor i patologisk anatomi «med forpligtelse til ogsaa at foredrage retsmedicin». I Tidsskriftet nr. 21/1933 redegjør han for typer skader etter øksehogg og beretter om fire øksedrap. Under gjengis et tilfelle fra beste vestkant (Tidsskr Nor Lægeforen 1933; 53: 1133 – 43).
Om huggsår i rettsmedisinsk praksis. – Drap, selvmord eller ulykkestilfeller?
Av Francis Harbitz, Oslo.
Kasus 4. Om morgen den 24. januar 1930 drev der iland på stranden ved Snarøen en stor kiste hvori blev funnet liket av en kvinne i en eiendommelig sterkt sammenkrøket og foroverbøiet stilling. Det viste sig å være liket av en 47 år gammel kvinne, fru W., som var blitt drept av sin uekte sønn, som under en trette med henne og i en momentan ophisselse slo henne i hodet med en øks. Moren lå på en divan da han slo til henne, antagelig med øksehammeren. Han slo henne gjentagne ganger i hodet, men vet ikke riktig hvor. Hun sank straks sammen efter det første slag av øksen. Der kom adskillig blødning fra såret i hodet. Liket tok han og puttet i en stor kiste som blev stående ulåst i hallen i hennes hjem i 2 døgn; så fikk han ført kisten ut til Bygdø sjøbad, fikk senere lempet den ned i sjøen, hvorpå den drev over til Snarøen hvor den blev funnet dagen efter. Øksen, som skal ha vært en vedøks, kastet han i sjøen.
Ved obduksjonen (Fig. 4) fantes der store blodtilsølede knusningssår i hodet, navnlig 4 sår i pannen, et som var 8 cm. langt, et annet 1 1/2 × 3 cm., et tredje 6 cm. og et fjerde 3 cm. stort, stjerneformig med 2 utløpere likeledes av 3 cm.s lengde. Videre fantes der et stort knusningssår i midt i bakhodet av noget uregelmessig form og ca. 6 cm.s lengde. Sårrandene var knuste, uregelmessige, bunnen sterkt blodinfiltrert. I forbindelse med disse sår var der store splintrede brudd i hodeskallen; navnlig var en stor del av kraniet slått inn svarende til panneregionen, med hodeskallen opdelt i småstykker og splintrede brudd som strakte sig innover i basis av kraniet og gikk over på ansiktsbenene, især silbenet og nesebenet. Svarende til såret i bakhodet var der en defekt i hjerneskallen omtrent 3 × 3 cm. stor. Der var sønderrivning av den hårde hjernehinne svarende til lesjonene og en utbredt blodinfiltrasjon i de tynne hjernehinner over hele hjernens overflate. Dessuten var der blødninger og småknusninger i hjernens overflate på tallrike steder, de største i pannelappene. Der var litt blod i hjernens sideventrikler, men ingen i hjernens hulrum for øvrig. Ingen blødninger i hjernesubstansen nogensteds.
Ved likåpningen blev der også påvist at der var knyttet en hyssing 2 ganger rundt ansiktet og halsen temmelig stramt; den gikk over neseryggen og kinnene og var knyttet i nakken. Drapsmannen erklærte at han ikke husket når eller hvorfor han hadde gjort dette.
I konklusjonen blev det erklært at knusningssårene med sine følger, hvilke selvsagt var dødsårsaken, måtte skyldes kraftige, voldelige inngrep, – slag av stumpe eller snarere litt skarpkantede, hårde redskaper; efter sin art kunde de godt være frembragt med en øksehammer.
Drapsmannen blev underkastet psykiatrisk observasjon; der fremkom intet som tydet på sinnsykdom.
