Med over 60 % kvinner på medisinstudiet er det et mål å øke rekrutteringen av kvinner til de kirurgiske fagene.
Olaug Villanger er Norsk kirurgisk forenings første kvinnelige leder. Foto Mark Cabot
Norsk kirurgisk forening (NKF) markerte nylig sitt hundreårsjubileum under Kirurgisk høstmøte. Olaug Villanger, foreningens første kvinnelige leder, deler her noen tanker om foreningen.
– Medlemmene ønsker at NKF skal være et samlende organ for opererende spesialiteter og definere og sette søkelyset på overgripende spørsmål. Spesialitetene glir mer fra hverandre som følge av økende subspesialisering, og medlemmene ønsker at NKF skal være «limet» og et talerør utad mot besluttende myndigheter og Legeforeningen, sier Villanger.
– I jubileumsåret har vi hatt spesiell oppmerksomhet mot effektivisering av utdanningen. Vi har hatt en gjennomgang av utdanningsløpet og kursinnhold sett i lys av endrete rammevilkår, og vi ønsker å ha en god dialog med Legeforeningen og helsemyndighetene for å bidra med vår kunnskap. – Vi har også hatt oppmerksomhet på kvalitet og faglighet. Vi trenger flere nasjonale kvalitetsregistre og bør diskutere om vi skal innføre resertifisering i deler av kirurgien. Dessuten må vi satse på legeledere for kirurgiske fagområder med fokus på ledelse som styringsverktøy, understreker hun.
Ønsker flere kvinner
– Vi har en utfordring når det gjelder rekruttering, både fordi det er et større behov, men også på grunn av større pensjonsavganger og at utdanningskapasiteten er for liten, sier Villanger. – Dessuten er det viktig også å rekruttere kvinner til de kirurgiske fagene. I noen av subspesialitetene er bare ca. 10 – 15 % kvinner. Utviklingen går i retning av økende subspesialisering, men vi trenger også generelle kirurger grunnet landets geografi og behov for lokalsykehus, sier hun.
– Flere kvinner velger nå kirurgi som fag. Hva tenker du er årsaken til dette?
– Det er fortsatt alt for få kvinner som velger kirurgi, men vi ser heldigvis en økende interesse for faget. Den viktigste grunnen er nok at det er flere kvinnelige medisinstudenter og dermed flere å ta av.
– Kirurgi er et spennende og praktisk fag der man kan løse problemstillinger uten for mye «dill» og «dall», et fag der man kan se konkrete resultater og har mange takknemlige pasienter. Jeg tror også at kirurgi egner seg for kvinner som ofte er flinke til å organisere og få ting gjort, sier hun og legger til at de færreste vil velge faget pga. renommé.
– Hvordan tror du flere kvinnelige kirurger kan bidra til å endre kirurgifaget?
– Det er jo litt farlig å generalisere, men jeg tror at kvinner er flinke til «multitasking», kanskje mer bevisste på å organisere liv og jobb og dermed mer effektive i sitt arbeid. Jeg liker å tro at kvinner ikke er så opptatt av kirurgen som solospiller, men at de ser verdien av teamarbeid. Samtidig må kvinner tørre å ta litt mer plass. Flere kvinner vil også bidra til å skape et mer balansert arbeidsmiljø.
Synlig leder
– Du er foreningens første kvinnelige leder. Hva tror du det har å si for rekrutteringen at foreningen har er en synlig kvinnelig leder i jubileumsåret?
– Jeg håper å kunne være en rollemodell og legge forholdene til rette for at også kvinner ønsker å velge kirurgi. For å rekruttere flere kvinner må vi tørre å velge en kvinne blant like godt kvalifiserte søkere. Foreningen oppfordrer avdelingsledere til å være bevisste når de rekrutterer kirurger. Generelt er det uakseptabelt at menn forfordeles i forhold til kvinner. Det skal ikke være slik at for å få en stilling må kvinnelige kirurger være hakket hvassere enn menn for å komme i betraktning. Jeg har ikke tro på kvotering, men snarere på å legge forholdene til rette for de yngre, inkludert kvinner.
Det er uendelige muligheter innen fremtidens kirurgi. Problemet vil være å begrense hva man har råd til og hva som er etisk forsvarlig. Utviklingen vil være multidisiplinær og med nyere teknologi, for eksempel innen billeddannelse. Det vil bli økende subspesialisering med behov for minimalt invasiv kirurgi innen alle fagområder, og kirurgen vil bli mer teknisk fokusert.
Stormønstring av kirurger
– Kirurgisk høstmøte er en begivenhet innenfor de kirurgiske fagene. Hva betyr denne store mønstringen av faglig nytt for kirurgene?
– Det er alltid interessant å se hva andre kolleger driver med. Det er sosialt og nyttig å knytte kontakter med kolleger fra hele landet, slik at sperren for gjensidig kunnskapsutveksling minimaliseres, og det blir et incitament til å legge frem avdelingens egne resultater og nyvinninger. Gjennom positive stimuleringstiltak er det nå også flere av de yngre som kommer på Høstmøtet.
Flott historisk oppslagsverk
– Vi er også veldig stolte over at vi har fått laget en historisk bok til hundreårs-jubileet vårt. All ære til redaktørene, men også til alle de ulike forfatterne. Boken er en beretning om kirurgiens historie fortalt av de fremste av de som skapte historien og kommentert fra andre som har vært sentrale i utviklingen. Jeg har oppdaget at boken er et flott oppslagsverk og spennende lesning. I likhet med meg kjenner ikke alle yngre til vår historie, sier Olaug Villanger.
