Medfødt hjertefeil kan oppdages tidligere ved hjelp av pulsoksymetri.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Medfødt hjertefeil kan oppdages ved ultralydundersøkelse i svangerskapet eller ved klinisk undersøkelse like etter fødselen, men slike undersøkelser fanger ikke opp alle tilfellene. Noen spedbarn med medfødte hjertefeil blir kritisk dårlige når ductus lukker seg etter utskrivning fra sykehus. Tidlig diagnostikk og behandling av alvorlig hjertefeil kan bedre prognosen. Derfor er det ønskelig med bedre screeningmetoder. I en engelsk studie har man nylig undersøkt nytten av pulsoksymetri som screening for hjertefeil hos nyfødte (1).
Av totalt 20 055 nyfødte barn hadde 53 større medfødte hjertefeil (hvorav 24 kritisk syke), tilsvarende en prevalens på 2,6 per 1 000 levendefødte. Sensitiviteten til pulsoksymetri for å oppdage kritisk hjertefeil var 75 % (95 % KI 53 – 90 %) og for å oppdage alle større hjertefeil 49 % (KI 35 – 63 %). Etter eksklusjon av nyfødte der hjertefeil allerede var mistenkt etter ultralydundersøkelse i svangerskapet, falt sensitiviteten til henholdsvis 58 % og 29 %. Falskt positive funn ble notert hos 169 nyfødte (0,8 %), hvorav 40 hadde annen sykdom som krevde rask behandling. Spesifisiteten var 99,2 %. De alvorligste hjertefeil som pulsoksymetri ikke fanget opp, var kritisk tranghet i aortabuen.
– Denne studien føyer seg til mange andre om pulsoksymetriscreening hos nyfødte. Selv om flere store studier viser sannsynlig nytte av dette, er det fortsatt usikkert hvordan slik screening påvirker morbiditet, mortalitet og kostnader. Derfor må screening følges opp med langtidsstudier, sier overlege Gunnar Norgård ved Barnehjerteseksjonen, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
