Det har vært en urovekkende økning i bruken av bredspektrede antibiotika ved norske sykehus de siste årene.
Det er en klar sammenheng mellom bruken av antibiotika og utvikling av antibiotikaresistens. I Norge har vi hittil hatt lavt antibiotikaforbruk og lav forekomst av resistente bakterier. Det kan nå se ut som om dette bildet er endret.
Vi har nylig publisert en studie om antibiotikabruken i perioden 2002 – 07 ved alle sykehus i det tidligere Helse Øst, som betjener rundt en tredel av Norges befolkning (1). I denne perioden ble liggetiden i sykehus redusert med 19,5 %, mens antall utskrivninger økte med 39 %. Det totale antibiotikaforbruket i sykehusenes opptaksområde økte med 28 %. Målt i definerte døgndoser (DDD) per 100 liggedøgn økte det samlede antibiotikaforbruket i sykehusene med 17,4 %, mens det i «kjerneenhetene», dvs. intensivavdelinger, postoperative enheter, kirurgiske og medisinske avdelinger, økte med 26,1 %. Bruken av bredspektrede antibiotika økte med 47,9 % for alle avdelingene og med 60,5 % for kjerneenhetene. Trenden over tid var signifikant, men mindre uttalt når forbruket ble beskrevet som definerte døgndoser relatert til antall utskrivninger enn når definerte døgndoser ble relatert til antall liggedøgn. Penicillin utgjorde drøyt halvparten av forbruket.
I samme periode viste tall fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) en svakt økende ampicillin- og ciprofloksacinresistens hos Escherichia coli, mens det var svært lite antibiotikaresistens hos pneumokokker og stafylokokker. Den beskjedne økningen i resistens kan ikke forklare den store økningen i forbruket av bredspektrede antibiotika. Det trengs flere tiltak for å motvirke økning i antibiotikaforbruket for å unngå mer antibiotikaresistens i Norge.
