Gjennom 25 år har det velrennomerte masterstudiet som i en ekstern programevaluering i 2009 ble karakterisert som et «flaggskip» på dette feltet i Norge, utdannet ledere i helsesektoren.
Programansvarlig Jan Frich med nåværende og tidligere studenter Gerty Lund og Kjetil Knutstad (t.h.). Foto Lise B. Johannessen
– Det var Legeforeningen som i 1983 tok et initiativ overfor det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo for å få opprettet en utdanning i administrasjon og økonomi for leger, forteller programansvarlig for studiet Jan Frich. Generalsekretær Harry Martin Svabø var foreningens kontaktperson og satt også i interimsstyret for studiet.
Legeforeningens støtte avgjørende
– Daværende dekanus Ivar Hørven var positiv til henvendelsen fra Legeforeningen, forteller Frich. Rektor ved Universitetet Bjarne A. Waaler hadde også selv hatt tanker om en slik utdanning og 20.11. 1984 vedtok kollegiet at studiet skulle opprettes. De første studentene startet i august 1986 med professor Ole Berg som leder for programmet. Han ledet programmet frem til oktober 1995 og igjen fra 2000 til 2002.
– Legeforeningens løfte om økonomisk støtte til studiet var avgjørende for at det kom en helseadministrativ utdannelse i Oslo, sier Frich. – Det ville ikke blitt et slikt studium uten Legeforeningens støtte, understreker han. Legeforeningen bidro økonomisk til masterstudiet i om lag ti år. Siden er det inkludert i Universitetets studieprogram.
Gir nye muligheter
Masterstudiet gir god innsikt både i det norske helsevesenet og kunnskap om helseledelse og helseøkonomi.
– Jeg begynte på studiet for å utvikle meg som leder, forteller prosjektrådgiver i Hospitalitet Gerty Lund. Da hun begynte høsten 2009 arbeidet hun som sjeffysioterapeut ved Martina Hansens hospital og skrev også masteroppgaven sin herfra. – Studiet har gitt meg trygghet på at jeg kan brukes til noe annet enn det jeg opprinnelig har som bakgrunn, sier Lund og forteller at hun fikk jobbtilbud allerede før hun var ferdig med studiet høsten 2010.
Radiolog Kjetil Knutstad, seksjonsleder for onkologisk og abdominal radiologi ved Oslo universitetssykehus er førsteårsstudent på masterstudiet. – Jeg begynte på studiet først og fremst for å bli en bedre leder der jeg er i dag, sier han.
– Studieopplegget gir en viktig innsyn i norsk helsevesen, forteller Lund og Knutstad. Særlig fremhever de faget helseøkonomi og helsepolitikk som de begge mener er et av de mest lærerike. – Bredden i fagsammensetningen gjør at vi blir «dratt opp» til å se helsevesenet fra et metaperspektiv, og vi har fått mange nye perspektiver på det som skjer innen norsk helsevesen, blant annet rundt omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus. Studiet er også et stort egenutviklingsprosjekt, forteller de. – Vi har blant annet et kurs i ledelsespsykologi der det er mye fokus på det å jobbe i team, og vi blir bevisstgjorte på hvordan vi selv jobber.
Nye kull hvert år
– De 30 studentene som hvert år tas opp på studiet, følger samme kull gjennom hele programmet. De har ulik faglig bakgrunn og erfaringsbakgrunn, men de fleste har erfaringer fra helsevesenet, forteller Jan Frich. Han legger til at Legeforeningen fra første stund mente at det skulle være et tverrfaglig studium. Av de 741 som inntil nå har gjennomført studiet er ca. 2/3 leger, om lag 20 % er sykepleiere, mens de øvrige har annen bakgrunn.
Studiet har vært møtepunkt og samhandlingsarena for fagpersoner fra spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og helseforvaltningen. For mange har det gitt nye karrieremuligheter, andre har fått et nytt perspektiv på det arbeidet de gjør. Mange har fått lederposisjoner, andre har formalisert sin kompetanse. – De opparbeider en kompetanse som gjør at de kan fungere i helseforvaltningen, sier Frich.
– At studentene har ulik faglig bakgrunn og erfaring fra forskjellige institusjoner og nivåer i norsk helsevesen skaper også et dynamisk, aktivt og unikt studiemiljø, sier Frich. Han forteller at de er usedvanlig tett på studentene og følger på alle ekskursjoner og møter med ulike helseaktører.
– Det er inspirerende og nyttig at studentene har en bred og variert faglig bakgrunn, sier Lund og Knutstad. De føler seg privilegerte som har fått muligheten til å delta på studiet, og anbefaler alle som har lyst til å søke nye utfordringer innen helsesektoren, om ikke å nøle med å søke.
Oppbygging og gjennomføring
Masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) går over halvannet år. Det overordnete målet er at studentene gjennom studiet skal utvikle ferdigheter som er nødvendige for å være leder i helsesektoren.
Les mer om studiet her: www.uio.no/studier/program/erf-helseadm-master/
