I Tidsskriftet nr. 16/2011 skriver Marjut Sarjomaa og medarbeidere om forebygging av legionærsykdom i sykehus (1). Dessverre inneholder artikkelen tre faktafeil.
– ICA-systemet er godkjent for alminnelig bruk, se Mattilsynets godkjente vannbehandlingsprodukter (2) og også en tidligere presentasjon i Tidsskriftet (3).
– Sykehuset Telemark , Skien, har siden en måned etter installasjon/igangkjøring vært legionellafritt bortsett fra en prøve for ca. tre år siden i en dusj som ikke var i bruk. På dette tappepunktet lot man vannet renne et par-tre minutter (kaldt og varmt). Siden er det ikke blitt påvist Legionella. Dette er dokumentert ved vannprøver der man det første året tok vannprøver hver måned, deretter annenhver måned i to år. Nå tas det vannprøver to ganger per år. (Artikkelens avsnitt om erfaringer fra Sykehuset Telemark, Skien.)
– Kobber i vannprøvene viser stabilt litt i underkant av i snitt 150 µg/liter mot 311 µg/liter i snitt før installasjon av ICA-systemet (29 vannprøver ble tatt + råvannsprøve), altså redusert utslipp av tungmetaller i avløp til rensestasjon/landbruksslam og rene rør. Dette fører til en betydelig miljøgevinst i tillegg til de andre fordelene med ICA-systemet: Drikkevann uten fare for legionellaoppblomstering eller Escherichia coli-angrep, samt energibesparelse fordi man slipper ekstremoppvarming av vann, vannbesparelse og arbeidstidsbesparelse.
I artikkelens avslutningskapittel påstås det at økt kobberinnhold øker faren for farging av sykehusinstrumenter. Dersom denne påstand er riktig, er situasjonen på Sykehuset Telemark betydelig forbedret da kobberinnholdet er redusert med mer en 50 % fra før behandlingen av anlegget tok til. Vi tror biofilm fra rørene og Ag/Cu i kombinasjon kan være sannsynlig årsak. Biofilmen forsvinner litt og litt fra røranleggets innside og problemet forsvinner etter hvert. Det kan være fornuftig å sette på små, rimelige filtre før vannet går inn i maskiner som vasker og desinfiserer medisinsk utstyr, inntil rørene er rene. Skitten må ut, dessverre tar det litt tid. Det sies i artikkelen at ICA-systemet er en relativt dyr investering, ca. 750 000 kroner med årlige driftskostnader på ca. 75 000 kroner. Til det skal det sies at vi regner tiden det tar før nytten overstiger investeringene, såkalt tilbakebetalingstid (pay-back-tid) på slike installasjoner i snitt til ca 2,5 – 3 år. I tilfellet Sykehuset Telemark har vi fått opplyst derifra at deres tilbakebetalingstid var ca. 1,5 år.
