En europeisk multisenterstudie viser at behandling med implantasjon av hjertesviktpacemaker kan være nyttig for flere pasientgrupper enn tidligere antatt.

Nigussie Bogale. Foto privat

Pasienter med hjertesvikt har ofte en skade i hjertets ledningssystem. Dette kan føre til redusert pumpekraft på grunn av ukoordinert sammentrekning, noe som kan behandles med en hjertesviktpacemaker (kardial resynkroniserende behandling, CRT).

– Dagens behandlingsstrategi er basert på store internasjonale forskningsstudier, men anvendelsen av hjertesviktpacemaker utenfor studiene har ikke vært kartlagt. Bruken varierer fra land til land, og det er en stor utfordring å forhåndsdefinere pasientgrupper som kan ha nytte av behandlingen, sier Nigussie Bogale.

Han har tatt doktorgraden på en studie igangsatt i regi av de europeiske hjertesvikt- og hjerterytmeforeningene for å evaluere praksis ved implantering av hjertesviktpacemaker. Studien omfatter 2 438 pasienter fra 141 sentre i 13 land.

– Studien viser at sentre med høyt antall behandlinger ofte er mer utforskende med henblikk på indikasjoner: De implanterer oftere hjertesviktpacemaker hos eldre pasienter, det vil si personer over 75 år, ved mildere symptomer, som forkammerflimmer eller QRS-bredde < 120 millisekunder, og hos pasienter som tidligere har fått vanlig pacemaker, sier Bogale.

Ett års oppfølgingsdata viste at de fleste pasientene følte seg mye bedre etter implantasjon av hjertesviktpacemaker, og at antall dødsfall og sykehusinnleggelser var sammenliknbare med funn fra tidligere studier. Det var ingen forskjeller i utfall eller grad av komplikasjoner mellom pasienter som ble oppgradert fra vanlig pacemaker til hjertesviktpacemaker og pasienter som fikk implantert hjertesviktpacemaker for første gang.

– Dette er en prospektiv observasjonsstudie av vellykkede hjertesviktpacemakerbehandlinger, så resultatene må tolkes med forsiktighet, sier Bogale.

QRS-bredde: Mål for varighet av elektrisk impuls.