En statistisk modell kan være til hjelp når ulike behandlingsmetoder for tidlig prostatakreft skal vurderes.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Det finnes flere behandlingsformer for prostatakreft i tidlig fase: prostatektomi, ekstern strålebehandling og brakyterapi (intern, lokalisert strålebehandling). Alle kan føre til ereksjonssvikt. Hvordan kan man best forutse om en pasient vil få denne bivirkningen?
I en amerikansk studie har man fulgt mer enn 1 000 menn med tidlig prostatakreft (1). De besvarte et spørreskjema før behandling og med jevne mellom i to år etterpå. Ereksjonssvikt forkom oftere etter kirurgisk inngrep enn etter strålebehandling. Også alder, etnisitet, kroppsmasseindeks og serumnivået av prostataspesifikt antigen (PSA) før behandling var signifikant forbundet med senere ereksjonssvikt. Resultatene ble brukt til å utvikle en modell som ble testet i en ny pasientkohort, og da predikerte ereksjonsevnen med 70 – 80 % sikkerhet.
– Artikkelen er nyttig fordi den systematiserer kliniske data som anvendes når vi informerer pasientene, sier overlege Anders Angelsen ved Avdeling for urologisk kirurgi, St. Olavs hospital. – Men dette dreier seg om en selektert gruppe, med prostatakreft i et tidlig stadium: Nesten alle som fikk fjernet prostata, gjennomgikk nervesparende operasjon, og ingen av dem som ble behandlet med stråling fikk hormonterapi etterpå. I USA er PSA-screening mer vanlig enn i Norge. Derfor behandler vi her relativt sett flere pasienter med prostatakreft i senere stadier, hvor disse problemstillingene er mindre aktuelle, sier Angelsen.