Man kan aldri være grundig nok – i Tidsskriftet nr. 13/1936 redegjøres det i detalj for en hepatittepidemi i Vestfold. Forfatteren henviser til erfaringer fra Göteborg i 1925 – 26, der A. Wallgren antyder at viruset (hvis eksistens han forutsatte) overføres ved dråpe- eller kontaktinfeksjon og også via friske smittebærere. Det som taler imot at sykdommen er «sterkt kontagiøs», er det faktum at en av vestfoldingene dro på hvalfangst og ble syk uten å smitte de andre på hvalkokeriet – der infeksjoner ellers «brer sig som ild i tørt gress» (Tidsskr Nor Lægeforen 1936; 56: 715 – 22).
Iagttagelser under en epidemi av hepatitis acuta.
Av Johan Knap, Sandefjord.
Høsten 1935 har der i Sandar herred ved Sandefjord gått en liten epidemi som i mangt viser et forløp overensstemmende med W.s og N.s fund. Det er ikke mere end 33 tilfelle, så nogen statistiske data gir den ikke anledning til. Da en rekke av de angrepne ikke søkte læge, de innhentede oplysninger dels anamnestiske, dels fra trygdekasser og skoler.
Den holdt seg lokalisert til 3 små grender. De ligger ikke særlig isolert, er i hvert fall mot nordost i nær kontakt med bygden forøvrig. Befolkningen ernærer sig vesentlig av jordbruk og utgjør ifølge ligningsvesenets tall ca. 180 individer. 1 av tilfellene er fra nabobygden Hedrum. De resterende 32 tilfelle utgjør ca. 18 pct. av grendens befolkning. Det har ikke vært mulig å påvise nogen tilfelle i bygden forøvrig. Der har ikke vært nogen på Haukerød folkeskole (ca. 300 elever), hvor 10 av de angrepne barn har gått, på Skiringhals fylkeskole (ungdomsskole, ca. 100 elever) hvor 1 av de angrepne gikk, eller på den fabrikk (ca. 100 arbeidere) hvor epidemiens «ophavsmann» arbeidet syk til han var ikterisk.
Epidemien begynte med L. S. (hus nr. 1) som fikk sykdommen uten at han vet om å være utsatt for smitte. Han blev hårdt angrepet, men gikk til fabrikkarbeide 1 uke før læge søktes, 13. august. Han var sykmeldt i t. k. til 14. september. Flyttet herfra 25. september. Han blev pleiet av sin søster som ikke var syk. Hun hentet daglig melk i hus nr. 2, familien H. Begge steder angis det at ingen av familien H. avla besøk hos L. S. Sannsynligheten taler for at nevnte søster har vært frisk bacillebærer.
2 barn hos H. blev så syke med nogen dagers mellemrum de siste dager av september og første dager av oktober. Den neste familie som infiseres, er Ga. (hus nr. 3). Der kom sykdommen midt i oktober, den første 15. oktober og forløp med dagers mellemrum blandt samtlige barn måneden ut. Et av disse er gift på Ringdal i nabobygden Hedrum og fikk sykdommen samtidig der, uten der fulgte andre tilfelle siste sted. R. Ga. avreiste 27. september med hvalkokeri og blev 16. oktober syk ombord, gastriske symptomer med ikterus, blev behandlet 1 uke i sykelugar.
Man må anta at smitten er gått via barn hos H. som daglig er sammen med barn hos Ga. Samtidig med Ga. infiseres 1 barn hos Gu. (hus nr. 5) og O. O. (hus nr. 4) som kjører melk hos Ga. Den næreste familie som angripes er L. (hus nr. 6) hvor T. L. – A. L. – R. L. – G. L. angripes med få dagers mellemrum de første dager av november, T. L. som en abortiv form, kun med gastriske symptomer. Som en etappe nr. 2 følger i samme familie L. L. – A. L. – R. L. med nogen dagers mellemrum midt i desember. Begge foreldre blev her angrepet.
Samtidig med første del av familien L. optrer sykdommen hos familien H. (hus nr. 7) hvor moren er datter av L. Her var alle 3 syke, moren som abortiv form. Hos naboen, fam. M. (hus nr. 9) infiseres først S. M. 6. november og i neste omgang R. M. 11. desember og leieboer E. N. i januar. M.H. (hus nr. 8) nabo av Ga. blev syk 20. november. De resterende spredte tilfelle har mindre interesse.
