En prosedyre som skulle forebygge fødselsskade, kan noen ganger bli medvirkende årsak. Keisersnitt utført etter et langvarig fødselsforløp er teknisk vanskelig og risikofylt.
Fødselsrelaterte fistler er et stort helseproblem i land med dårlig obstetrisk service, spesielt der hvor man ikke har tilgang til akutt keisersnitt. Likevel ser man ofte utvikling av fistel selv om keisersnitt ble utført; og man har antatt at dette skyldes at inngrepet ble utført for sent, at iskemisk skade allerede var oppstått. I et materiale fra en fistelklinikk i Øst-Kongo fant vi at 40 % av pasientene hadde fått utført keisersnitt (1). Når man sammenliknet disse 229 kvinnene med 226 andre kvinner som hadde fått fistel etter en spontan vaginalfødsel, var gruppene like med henblikk på kjente risikofaktorer for fistel, inklusive fødselens varighet. Fisteltypen var imidlertid forskjellig: Etter keisersnitt var oddsratio for å ha en ureterovaginal fistel 11,9 (95 % KI 2,8 – 51,2) og vesikouterin fistel 9,5 (95 % KI 2,8 – 31,9). Høyt beliggende, vesikovaginale fistler var også hyppigere i keisersnittgruppen, mens lavt beliggende var dominerende etter spontan fødsel. Detaljerte opplysninger om keisersnittet mangler i studien, men det er grunn til å anta at mangelfull teknikk var en viktig medvirkende faktor. Sykehuset hadde selv registrert 24 % av sine 597 obstetriske fistler som iatrogene. Landet mangler en formalisert spesialistutdanning. Nyutdannede leger utfører ofte kirurgiske inngrep uten nødvendig erfaring og veiledning. Kjennskapen til vaginal fødselshjelp er blitt dårligere. Studien har ført til at det i Øst-Kongo nå arrangeres kurs i keisersnitteknikk. En sertifiseringsordning for inngrepet er innført, og det er startet arbeid med formalisert utdanning av gynekologer.
