Omsider er det blitt oppmerksomhet rundt den lave legedekningen på sykehjemmene – dessverre først etter rystende beretninger fra forfatteren Ketil Bjørnstad og professor i organisasjonspsykologi Paul Moxnes. Forhåpentligvis er ikke sakene representative, men de er ikke enestående. I Moxnes’ beretning kan det ikke være tvil om at pasienten måtte vente altfor lenge på lege. Ikke fordi tilsynslegen opptrådte feil, men fordi legetilgjengeligheten ikke var bedre.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/En-fars-dod-6739833.html
http://www.dagbladet.no/2012/01/30/kultur/debatt/kronikk/sykehjem/dod/20002636/
Det er et paradoks at ministeren arbeider for bedre tilgjengelighet til fastlegen for dem som ikke har behov for øyeblikkelig hjelp, mens det er greit at syke, pleietrengende pasienter må vente. Er dette rettferdig prioritering? Eller er det rett og slett forskjellsbehandling av de nesten friske og de aller eldste og svakeste?
