Det norske spesialistregimet med utdanning og godkjenning av legespesialister ble skapt av Den norske legeforening i begynnelsen av 1900-tallet. Nå er historien samlet mellom to permer.
Per Haave håper de som er interessert i medisinsk historie og profesjonshistorie vil finne boken verdifull. Foto Lise B. Johannessen
– Det har vært en arbeidskrevende og til tider vanskelig oppgave, sier bokens forfatter, historiker Per Haave.
– Jeg ønsket ikke bare å gjenfortelle utviklingen. Jeg var nysgjerrig på hvilken måte Legeforeningen har hatt grepet på spesialistutdanningen og hvorfor de fikk «lov» til å spille en slik rolle. Hvordan er spesialistkompetansen blitt formet og hvem har styrt utviklingen? Jeg har unngått å se utviklingen isolert, men satt den inn i en større sammenheng. Jeg håper den vil skape debatt om et felt der legeutdanning, profesjonsinteresser, medisinsk vitenskap og helsepolitikk har spilt sammen i et komplisert mønster, og som har vært diskutert alt for lite i offentligheten, sier han.
Planen var opprinnelig å skrive en bok om den norske legeutdanningens historie med utgangspunkt i de medisinske studieplanene, men under dette arbeidet ble Haave nysgjerrig på hva som skjer med videreutdanningen og spesialiseringen av legene. Det opprinnelige prosjektet ble derfor lagt til side og rett før jul 2011 ble I medisinens sentrum. Den norske legeforening og spesialistregimet gjennom hundre år lansert – et arbeid som ikke har vært gjort i en håndvending. Ti år har gått fra første idé til boken ble lansert (1 ).
Idealistisk prosjekt
Det ligger mye idealisme bak prosjektet som både har vært dyrt og tidkrevende. – Men jeg har følt meg forpliktet til å komme i mål, sier Per Haave. Prosjektet var hans idé, men underveis har han fått faglig og økonomisk støtte fra ulike instanser, blant annet fra Legeforeningens forskningsinstitutt. – Der møtte jeg et stimulerende fagmiljø, og et par år hadde jeg også min arbeidsplass der, forteller han.
– Dessuten har jeg hatt et «hav» å øse av. Gjennom dypdykk i Legeforeningens arkiv og i Riksarkivet, har jeg funnet utrolig mye interessant og spennende kildemateriale. I tillegg har Tidsskriftet vært en viktig kilde. Det er imponerende hva som er gjengitt i Tidsskriftets spalter, sier Haave.
– Mitt store håp er at boken skal nå frem til den interesserte offentlighet og at den som er interessert i medisinsk historie og profesjonshistorie vil finne den verdifull.
Boken følger tett utviklingen av det norske spesialistregimet med utdanning og godkjenning av legespesialister, som er bygget opp av Legeforeningen. Med legeloven av 1980 ble ansvaret for spesialistgodkjenning lagt på myndighetene, men den var delegert til Legeforeningen helt til 1.10. 2011. Fra denne dato har Helsedirektoratet ansvaret med å behandle søknad om spesialistgodkjenning for leger, tannleger og optikere.
– Det er tilfeldig at boken ble utgitt nesten samtidig med at Legeforeningen mistet delegeringsmyndigheten, sier Haave.
