Dietylstilbøstrol gitt under svangerskapet gir økt sykdomsrisiko hos jentebarn. Det viser en studie med oppfølgingstid på rundt 50 år.
llustrasjonsfoto Istockphoto
Gjennom flere tiår før 1970 ble mange millioner kvinner behandlet med dietylstilbøstrol for å hindre tidligabort. Denne praksisen tok slutt etter at det ble påvist betydelig økt risiko for vaginalt adenokarsinom hos disse kvinnenes jentebarn. Originalstudien er blitt stående som en klassiker innen kreftepidemiologi (1).
Nå foreligger det en oppfølgingsstudie med 4 653 eksponerte og 1 927 ueksponerte jentebarn. Observasjonstiden var opptil 55 år for enkelte utfall (2). Alle mål for reproduktiv helse ga høyere hasardratio etter dietylstilbøstroleksponering in utero: infertilitet, ektopisk svangerskap, spontan- og senabort, preeklampsi, prematur fødsel og perinatal død. Eksponerte kvinner hadde tidligere menopause og høyere forekomst av cervikal cancer in situ (CIN2+) og brystkreft etter fylte 40 år.
Forklaringen på den ekstra høye tilleggsrisikoen for prematur fødsel er mest sannsynlig at dietylstilbøstroleksponerte kvinner har en medfødt stump og kort portio, noe som øker forekomsten av spontanabort, senabort og prematur fødsel. En tid var det vanlig å anlegge forebyggende cerclage når disse kvinnene ble gravide.
For enkelte av analysene ble dietylstilbøstroleksponerte kvinner stratifisert i dem som hadde og dem som ikke hadde tegn på vaginale epitelcelleforandringer. Begrunnelsen var at slike celleforandringer ble oppfattet som en biologisk markør for dosestørrelse og tidspunkt for dietylstilbøstrolbehandling i svangerskapet. Resultatene viste gjennomgående økt risiko for alle studerte utfall. Studien viser betydningen av gode eksponeringsdata og lang oppfølgingstid av forventede og uventede utfall.
