I USA markedsføres regelmessig helkroppsvibrasjon som forebyggende behandling mot osteoporose. En randomisert studie viste ingen effekt.
Kroppsvibrasjonsterapi innebærer at pasienten står på en plattform som vibrerer lavfrekvent i vertikalt retning ved hjelp av en motor. Dyrestudier har vist effekt på beindanning, beintetthet og skjelettstrukturer. I USA og Canada markedsføres kroppsvibrasjonsterapi som forebyggende behandling mot osteoporose, men kliniske studier har vist motstridende resultater.
202 friske postmenopausale kvinner med normal beintetthet ble randomisert til tre grupper (1). To av gruppene ble bedt om å stå på et vibrasjonsbrett med ulik vibrasjonsfrekvens (90 Hz eller 30 Hz) 20 minutter daglig i ett år. Alle pasientene fikk daglig kalsium- og D-vitamintilskudd. Etter 12 måneder var det ingen forskjeller mellom gruppene ved målinger av beinmineraltetthet (bone mineral density; BMD) i tibia, femur, hofte og lumbalcolumna.
– Dette er en stor og grundig studie, sier professor Unni Syversen ved Avdeling for endokrinologi, St. Olavs hospital. Enkelte studier med færre pasienter og andre metodologiske svakheter har vist en viss effekt av daglig kroppsvibrasjon, men en metaanalyse fra 2010 viste ingen signifikante funn. Dette utelukker ikke at vibrasjonsterapi kan ha effekt på andre pasientkategorier, for eksempel barn og ungdom med skjelettsykdom, pasienter med ryggmargsskader eller inaktive eldre innlagt på institusjon, sier Syversen. Studier om dette er i gang.
Vibrasjonstrening kan også tenkes å ha positive effekter på muskulatur og balanseevne og dermed redusere risikoen for fall og frakturer, sier Syversen, som ikke kjenner til at vibrasjonsbehandling er tatt i bruk i Norge.
