Måling av prostataspesifikt antigen påviser prostatakreft tidlig, men fremdeles er det usikkert hvem som har nytte av tidlig diagnostikk og behandling.
I en ny oversiktsartikkel drøftes problemstillinger ved screening for prostatakreft med prostataspesifikt antigen (PSA) (1).
– Det er kjent at tiårsrisikoen for å dø av prostatakreft er 8 % og 26 % ved henholdsvis høyt og lavt differensiert sykdom. Samtidig har autopsistudier vist at okkult prostatakreft forekommer hos 30 % av menn over 50 år og hos 70 % hos dem over 70 år, sier overlege Anders Angelsen ved Kirurgisk klinikk, St. Olavs hospital.
– Ved PSA-screening oppdages prostatakreft anslagsvis 5 – 10 år før sykdommen kan påvises klinisk. Menn som regelmessig får målt PSA-verdien, har betydelig økt sannsynlighet for å få diagnosen prostatakreft sammenliknet med andre. Det kan føre til overdiagnostisering og i neste omgang overbehandling. Etter ni års oppfølging av menn i alderen 50 – 74 år er det tidligere vist at den prostataspesifikke dødeligheten var redusert med 20 %, men det gjaldt ikke totaldødeligheten.
Artikkelen gir god oversikt over og vurdering av sentrale studier innen PSA-screening og kurativ behandling. Den er nyttig lesning for både allmennleger, urologer og onkologer. Men vi mangler fortsatt gode metoder for å selektere dem med aggressiv sykdom som har mest nytte av tidlig diagnostikk og behandling.
Som leger må vi formidle kunnskapen om PSA-testens fordeler og svakheter til menn som ønsker å få målt PSA-verdien. Kravet om slik informasjon er nedfelt i Helsedirektoratets retningslinjer, som skal revideres i 2012.
Prostataspesifikt antigen er vår beste biomarkør i diagnostikk og oppfølging av prostatakreft, men kan ikke alene skille mellom «snill» og «aggressiv» sykdom. Multimodal MR-undersøkelse av prostata har vist lovende resultater og kan derfor bli en nyttig og viktig metode for å gi best behandling til riktig tidspunkt for den enkelte pasient, sier Angelsen.
