Skjørbuk var tidligere en vanlig og mye fryktet sykdom. To viktige skandinaviske historiske kilder fra 1593 og 1635 er nå oversatt fra latin til engelsk.
Multer i Finnmark. Bildet er brukt som forsideillustrasjon i Journal of Nutrition. Foto Kaare R. Norum
En av de første utdannede leger som kom til Norge, var tyskeren Henrik Høyer. Han startet sin praksis i Bergen 1593. Han fikk vite av nordlendinger som kom til Bergen med tørrfisk, at skjørbuk kunne helbredes med multer. Høyer skrev et lengre brev om dette til botanikere i Leyden og besøkte noen år senere en professor i botanikk i Leyden, Carolus Clusius. Høyer hadde da med seg både multer og multeplanter, som ble beskrevet i Clusius’ omfattende plantebok fra 1601. En annen tysker, Ambrosius Rhodius, skrev den første skandinaviske doktoravhandling om skjørbuk, og forsvarte i 1635 sin avhandling ved Universitetet i København.
Brevet fra Høyer og avhandlingen fra Rhodius var begge skrevet på latin. Vi har nylig oversatt disse tekstene til engelsk (1). Tekstene gir et godt inntrykk av hvordan skjørbuk ble oppfattet på den tiden. Høyers brev er vesentlig en beskrivelse av hvordan multer på kort tid kan helbrede skjørbuk, mens Rhodius i sin doktoravhandling omtaler de kliniske tegn og symptomer og diskuterer hva som kan forårsake sykdommen. Han er inne på en rekke årsaksfaktorer, diskuterer behandlingen av sykdommen, fremhever at en del planter kan brukes og refererer til Høyers beskrivelse av multenes helbredende virkning. Det at enkelte planter kunne forebygge og helbrede skjørbuk, førte til at kong Christian IV forlangte en total oversikt over hvilke planter som vokste i hans kongerike. Dette ble den første Flora Danica, som utkom i tre bind 1646 – 49. Her er Høyer sitert og multenes helbredende virkning nevnt.
I artikkelen diskuterer vi arbeidene til Høyer og Rhodius og gir en oversikt over oppfatningen av skjørbuk gjennom tidene. Vikingene visste at multer forhindret skjørbuk, og James Lind skjønte at sitrusfrukter kunne forebygge skjørbuk. Men både multer og sitrusfrukters betydning ble glemt, og på slutten av 1800-tallet ble skjørbuk betraktet som en forgiftning av bedervet mat. Fridtjof Nansen trodde på den teorien, men det var en rikelig beholdning av multer om bord som forhindret at mannskapet på «Fram» fikk skjørbuk!
