Hjerte-lunge-redning før EKG ved hjertestans øker ikke pasientoverlevelsen. Det viser en ny studie.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Dødeligheten ved hjertestans utenfor sykehus er høy, også ved rask og adekvat intervensjon. Det er usikkert hvor lenge hjerte-lunge-redning eventuelt bør gjøres før første EKG-analyse.
En studie fra USA og Canada med nær 10 000 hjertestanspasienter er nylig publisert (1). Pasienter i de to landene ble randomisert til enten sammenhengende hjerte-lunge-redning i tre minutter eller i 30 – 60 sekunder før EKG-analyse og eventuell defibrillering. Pasientoverlevelsen var lik i begge grupper (ca. 6 %). Hos pasienter med ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi der lekfolk hadde gjort hjerte-lunge-redning – de med best prognose i utgangspunktet – sank overlevelsen gradvis jo lengre tid det tok før EKG-analyse.
– Studien bekrefter at tidlig rytmeanalyse og sjokk er en god og enkel strategi ved hjertestans, sier overlege Eirik Skogvoll ved Anestesiavdelingen, St. Olavs hospital. – Denne studien er nok et eksempel på tiltak ved hjertestans som ikke virker når de blir undersøkt grundig i randomiserte studier – slik tilfellet har vært med aktiv kompresjon – dekompresjon, vasopressin, høydoseadrenalin og trombolytisk behandling. I en ledsagende lederkommentar omtales studiens mulige begrensninger og bruken av randomisering. Forfatteren viser i frustrasjon til kvalitetsforbedrende tiltak uten randomisering «med god effekt» innen prehospital hjerte-lunge-redning (2). Studiene lederforfatteren henviser til, er imidlertid før-etter-undersøkelser med selekterte pasienter, påpeker Skogvoll.
– Basal hjerte-lunge-redning ved drukning og kvelning, og tidlig defibrillering ved en hjerterytme som tilsier sjokk, er de eneste tiltak som med sikkerhet virker i denne type akuttsituasjoner. Men det siste er vanskelig å få til i praksis, sier han.
