Den enkelte lege føler et sterkt ansvar for å være faglig god og oppdatert.
Som lege står du hver dag ansikt til ansikt med mennesker som har behov for hjelp fordi helsen har sviktet. Mange trenger hjelp, og mange får det. Uansett hvor jeg reiser og hvem jeg snakker med av våre kolleger, hører jeg det samme budskapet: «Vi ønsker å gjøre en god jobb. Vi er opptatt av at pasientene skal få så bra behandling som mulig».
Legeforeningen arbeider overordnet og målbevisst for høy kvalitet og kompetanse. Vi har som mål å påvirke systemene slik at vi som kollegium kan føle oss trygge på at vi gjør en positiv forskjell.
Mange forteller meg at det for tiden er minimal tid til faglig oppdatering og utvikling i sykehusene. Det er flere grunner til dette. Sykehus har vært drevet stramt over tid, og det er nå for lav bemanning mange steder. Rammene må økes. Innsparingene har ført til generelt høy arbeidsbelastning samtidig som færre får reise på kurs og kongresser. Når legemiddelindustrien med virkning fra siste nyttår, har vedtatt at firmaer ikke lenger finansierer kurs og kongresser i utland, er det nok en faktor som bidrar til redusert kompetanseheving for norske leger. Legeforeningen har hele tiden vært enig i at vedtaket er ryddig fra Legemiddelindustriforeningens (LMI) side. Vedtaket er ikke et forbud mot kontakt med industrien. Samhandling mellom leger og industri er på mange områder fortsatt hensiktsmessig og noe vi ønsker. Men det er arbeidsgiver som har ansvar for at ansatte vedlikeholder og utvikler kompetanse. Det er derfor helt på sin plass å forvente at helseforetakene har klare retningslinjer og planer for hvordan dette skal gjøres.
Vi kartlegger nå i hvilken grad det faktisk settes av midler til kompetansebygging, og om de midlene som eventuelt øremerkes er nok. Helseforetakene erkjenner ansvaret sitt, og de gir uttrykk for at de har de beste intensjoner. Av erfaring vet vi likevel at kurs er noe av det første som nedprioriteres når økonomien er stram. Det er heller ikke nok at det settes av penger på helseforetaksnivå. Relevante kurs og kongresser må også gjøres tilgjengelig for legene. Med det mener jeg at legene må få informasjon i god tid og at påmeldinger og søknadsprosesser gjøres så enkle som mulig.
Vi har etter hvert blitt så mange, og de medisinske fagene har blitt så omfattende og komplekse, at vi er forbi den tiden da ansvaret for den faglige utviklingen i det store og hele lå på den enkelte lege. Nå må avdelinger og faglige fellesskap bygges systematisk og på grunnlag av god planlegging. Samarbeid og teamarbeid blir viktigere og viktigere.
Det er et høyt faglig nivå på norske helsetjenester. På enkelte områder ligger vi i verdenstoppen. En av hovedgrunnene til dette er systematisk opplæring, supervisjon, kursing og deltakelse på internasjonale kongresser. Dette må for en hver pris opprettholdes og gjøres enda bedre. Legeforeningen vil følge utviklingen tett, og vi vil presse på for opprustning på dette helt sentrale området.
