Global styring for god helse

Mektige politiske sektorer

Økende flyt av mennesker, varer, kunnskap og teknologiske fremskritt har ført til at verden er blitt én sfære. Mennesker i ulike geografiske områder påvirkes av de samme problemene, og deler utfordringer. Det er økende forståelse for at globale forhandlings- og styringsprosesser innen sikkerhetspolitikk, handel, miljø, utdanning, landbruk og migrasjon i stor grad påvirker helsesektoren. Internasjonale avtaler om patentrettigheter begrenser nasjonale myndigheters mulighet til å påvirke konkurranseforhold og prissetting, og kan dermed utgjøre en barriere for fattige befolkningers tilgang til essensielle medisiner. Globale normer for tobakkskontroll som legger til rette for nasjonalt påslag av tobakksavgifter, eller legitimerer krav om merking av produkter som volder alvorlig helseskade, har hatt positiv effekt på folkehelsen. Samtidig ser vi at de samme normene utfordres av sterke markedskrefter.

Mektige politiske sektorer, som utenrikspolitikk, finans, og handel har stor innflytelse på faktorer som påvirker folkehelsen. Samtidig har helsesektoren bare begrenset innflytelse på beslutninger i disse sektorene som direkte eller indirekte har helseeffekter. Helsespørsmål kommer ofte i konflikt med tvingende krav fra myndigheter og sterke interessegrupper, for eksempel til militær opprustning, energibruk og økonomisk utnyttelse og vekst. Forhandlingene om en bindende klimaavtale er ett eksempel på at politikk utenfor helsesektoren har stor betydning for folkehelsen (3), hvor kortsiktige økonomiske interesser prioriteres på bekostning av tiltak med helsefremmende effekt.

En kommisjon for global styring

Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre, har tatt til orde for at helse bør få større plass i utformingen av utenrikspolitikk og globale styringsprosesser. I Oslo-deklarasjonen fra 2007 uttrykker utenriksministre fra Brasil, Indonesia, Sør-Afrika, Thailand, Senegal, Frankrike og Norge at utenrikspolitikken er en nøkkelfaktor for å løse globale helseutfordinger (4). Tre år senere, i desember 2010, etterlyste Støre en sektoroverskridende analyse som ledd i en: «…academic commission on global governance for health to promote innovative thinking that would move beyond conventional wisdom» (5).

Det er med dette som bakteppe at «The  Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health» – i samarbeid med Harvard Global Health Institute – er blitt etablert (6). Kommisjonen utgjør en uavhengig akademisk ekspertgruppe som har til formål å: «analyse the inter-relations between health and other governance sectors, to assess how policies and actions in these areas affect global health objectives and hence identify how targeted actions outside institutions of health governance may contribute to global health.»

Kommisjonsarbeidet skal resultere i konkrete anbefalinger om hvordan folkehelsen mer effektivt kan beskyttes og promoteres i nøkkelsektorer.

Kommisjonen består av 16 forskere og eksperter fra alle verdensdeler, med bakgrunn fra ulike fagområder som er relevant for styresett og helse. Kommisjonærene skal utføre arbeidet over en periode på to år. Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, leder kommisjonen, og kommisjonen inngår som et ledd i Universitetet i Oslos handlingsplan for internasjonalisering 2012 – 14. Innsatsen er forankret gjennom et sekretariat ved universitetet som koordinerer arbeidet. Vi jobber i dette sekreteriatet, som skal sørge for utarbeiding av endelig rapport i The Lancet. Dertil er det opprettet en ressursgruppe som fungerer som tenketank og bidrar med oppdaterte forskningsrapporter og annen støtte rekvirert av kommisjonen.

En periode på to år med spennende arbeid har nå begynt. Vi håper at dette initiativet kan bidra med ny kunnskap og tenkning om hvordan global styring for helse kan fungere, slik at folkehelsen lokalt, nasjonalt og globalt kan ivaretas på en mer rettferdig og bærekraftig måte.