De som blir kurert for Hodgkins lymfom, har økt risiko for utvikling av sekundærkreft. Noen synes å være særlig genetisk disponert.
Både kjemoterapi og strålebehandling gir økt risiko for sekundærkreft. De vanligste kreftformene oppstår i tidligere bestrålt område.
I en ny studie har forskere identifisert tre enkeltbasevariasjoner (SNP) i kromosomregion 6q21 og 18q11.2 assosiert med utvikling av sekundærkreft hos disse pasientene (1). I forstudier hadde man funnet 665 313 interessante enkeltbasevariasjoner. Disse ble undersøkt hos 100 personer som tidligere var behandlet for Hodgkins lymfom og senere hadde utviklet sekundærkreft og hos 89 behandlede som ikke hadde utviklet sekundærkreft. Funnene på 6q21 ble bekreftet i en annen kohort med 62 pasienter og 71 kontrollpersoner. Forskergruppen undersøkte så sammenhengen mellom aktuelle proteiner og strålebehandling og fant at personer med risikovariantene hadde lavere basalt uttrykk av proteinet PRDM1 og redusert evne til å øke nivået etter strålebehandling.
– Behovet for å identifisere pasienter med økt risiko for stråleindusert sekundærkreft har lenge vært diskutert i litteraturen, sier postdoktorstipendiat Hege Edvardsen ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. – I denne studien identifiserte man to enkeltbasevariasjoner på kromosom 6, sterkt assosiert med utvikling av sekundærkreft.
Studien omfattet relativt få pasienter, men styrkes av at sammenhengen blir bekreftet i et nytt materiale og at funnene kan relateres til endringer i fenotype, nemlig nivået av proteinet PRDM1. PRDM1 er et tumorsuppressorgen som er involvert i proliferasjon og apoptose. Det er ofte tapt i ulike krefttyper, og personer med et lavere nivå av proteinet kan således ha økt risiko for utvikling av sekundærkreft. Studien gir spennende innsikt, men det gjenstår å se hvordan dette kan benyttes i klinisk praksis, sier Edvardsen.
