Tidlig utblokking bedrer overlevelse

Å sende flere pasienter med hjerteinfarkt til utblokking eller hjertekateterisering kort tid etter infarktet kan redusere dødeligheten første år med 40 %.

Erlend Aune. Foto privat

Dødelighet etter hjerte- og karsykdom går ned både i Norge og i resten av Europa. Endringer i livsstil (færre røykere, sunnere kosthold) og behandling har betydning. Erlend Aune har studert dødelighet første år etter hjerteinfarkt hos alle pasienter som var innlagt ved Sykehuset i Vestfold i Tønsberg i årene 2003 og 2006.

– I 2003 ble de fleste pasientene med hjerteinfarkt behandlet med medisiner, og det var få som ble sendt til Rikshospitalet for utblokking av kransårene i akuttfasen, sier Aune. – Etter at det kom nye europeiske retningslinjer for behandlingen i 2005 skjedde det en endring: Pasienter med EKG-forandringer som indikerte at en kransåre var gått helt tett – såkalt «blålysinfarkt» – ble sendt direkte fra ambulanse til Rikshospitalet for akutt utblokking. Pasienter med hjerteinfarkt uten slike EKG-forandringer ble vurdert for hjertekateterisering innen 48 – 72 timer. Fra 2003 til 2006 ser vi en markant økning i andel pasienter med akutt hjerteinfarkt som ble sendt til utblokking kort tid etter infarktet. Dødeligheten ett år etter hjerteinfarktet ble redusert med 40 % både for pasientene med «blålysinfarkt» og de andre hjerteinfarktpasientene, sier Aune.

Røykere som ble innlagt med hjerteinfarkt uten «blålys»-indikasjon hadde mye høyere dødelighet i 2003 enn i 2006, og ser ut til å ha spesielt god effekt av tidlig utblokking. Røyking var en uavhengig risikofaktor for død ved konservativ behandling, og røykere var 15 – 20 år yngre enn ikke-røykere ved innleggelse.

– Tidlig utblokking av kransårer som en del av vanlig rutine kan gi bedre behandlingseffekt enn det som er vist i studier på mer selekterte pasienter med hjerteinfarkt, sier Aune.