I Tidsskriftet nr. 2/2012 skriver Erlend Hem om en studie fra California fra 1996 – 98 som viste at elektromagnetiske felter i svangerskapet er assosiert med astma hos barn (1).
Hem siterer også Arnt Inge Vistnes ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, som mener at hovedproblemet ved studien er at de elektromagnetiske feltene er så lave at det ikke er funnet noen virkningsmekanisme på molekylært nivå (2).
I min 30-årige allmennlegepraksis har jeg sett flere barn med astma og allergi som hadde mødre med mange amalgamfyllinger i munnen. Når jeg målte konsentrasjonen av kvikksølv i spyttet til disse mødrene, både før og etter tygging av tyggegummi, viste det seg at denne ofte var langt over den grensen WHO anbefaler som årlig maksimal eksponering for kvikksølv.
Sammenhengen mellom elektromagnetisk stråling og kvikksølvlekkasje fra amalgamfyllinger oppdaget jeg imidlertid først da en av mine pasienter i tenårene fikk epileptiske anfall når hun satt ved siden av en komfyr, et kjøleskap eller andre kilder for svake elektromagnetiske felter. Da jeg prøvde å diskutere dette med overlegen ved Statens senter for epilepsi i Sandvika, fikk jeg en skikkelig overhaling. Det viste seg senere at epilepsien forsvant da hun fikk fjernet alle amalgamfyllinger og fikk renset kroppen for tungmetaller med effektive medikamenter. Også pasienter som fikk mange symptomer under elektrolysebehandling for fjerning av ansiktshår, ble bra etter amalgamsanering.
Senere har det kommet flere andre publikasjoner som forklarer mine observasjoner (3 – 6). Så jeg anbefaler forskere om ikke bare se på molekylært nivå, men holde alle muligheter og alle sanser åpne. Og vi leger burde ikke forkaste observasjoner, erfaringer og forskningsresultater bare fordi vi foreløpig ikke forstår dem.
Der er mange pasienter der ute som krever alle våre sanser.
