Tverrsnittsdata alene er ikke tilstrekkelig til å beregne aldersrelaterte endringer i kognitiv funksjon.
Kognitiv funksjon avtar med alderen, men det er uklart når nedgangen inntreffer. Tverrsnittsdata av ulike fødselskohorter gjenspeiler både aldersrelasjon og tidseffekter og har derfor begrenset informasjonsverdi. Nå har en internasjonal forskergruppe utført en prospektiv kohortstudie for å undersøke kognitiv funksjon etter 45-årsalderen (1).
Rundt 5 200 menn og 2 200 kvinner i alderen 45 – 70 år ble delt inn i fem alderskategorier. I løpet av ti år ble de testet tre ganger for hukommelse, resonnement og ordforråd samt fonemisk og semantisk taleferdighet. Bortsett fra ordforrådet, var det en nedgang i skår for alle testene i alle alderskategorier, med raskest reduksjon hos de eldste.
– Undersøkelsen føyer seg inn i diskusjonen om hvorvidt aldersrelaterte endringer i kognisjon er en kontinuerlig prosess gjennom det voksne livsløp, sier professor Ivar Reinvang ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Konklusjonen om at endringene starter før 45-årsalderen er det bred enighet om. Konklusjonen støttes av nyere data fra hjerneskanning som viser fortynning av hjernebark fra ung voksen alder.
– I flere store populasjonsbaserte studier prøver man å beregne omfanget av endringene ved å kombinere tverrsnittsdata og longitudinelle data, sier Reinvang. – Forfatterne av denne studien konkluderer med at tverrsnittsundersøkelser overestimerer nedgangen i kognisjon hos kvinner. På den annen side er det vist at longitudinelle undersøkelser underestimerer nedgangen, så et balansert mål gir det beste estimatet. Mer differensierte kognitive mål tyder på at en reduksjon i kognitivt tempo skjer kontinuerlig fra tidlig voksen alder, mens reduksjon i hukommelse og læring kommer noe senere, sier Reinvang.
