Attestasjoner av tjeneste kan skje lenge etter at tjenesten er avsluttet, men er ofte utformet uten at de klargjør om tjenesten er utført i henhold til kravene i spesialistreglene.
Bjørn Jørgensen i spesialitetskomiteen i indremedisin og Terje Vigen i samtale om attestasjoner. Foto: Ellen Juul Andersen
– I innkjøringsperioden har det ikke vært tilfredsstillende kapasitet for å nå målet om en saksbehandlingstid på seks uker. Derfor tar vi selvkritikk på at denne har vært for lang, sa spesialrådgiver i Helsedirektoratet og tidligere generalsekretær i Legeforeningen Terje Vigen på Spesialitetsrådets seminar i mai. Han orienterte om status i spesialistgodkjenningsarbeidet etter at Helsedirektoratet overtok dette 1.10. 2011.
Tar tid å bygge opp erfaringskompetanse
– Helsedirektoratets medarbeidere har ennå ikke den erfaringen som har blitt utviklet i Legeforeningens sekretariat, fortalte Vigen.
– Det tar tid å sette seg inn i kravene til 44 ulike spesialiteter. Vi forbedrer saksbehandlingen og arbeider nå raskere, sa han. De fleste søknadene har mangler. Det tyder på at legene ikke setter seg inn i kravene. Innhenting av tilleggsinformasjon tar mange timer og forsinker saksbehandlingen betydelig. Derfor råder Vigen legene til å være nøye med søknaden og ha den komplett når den sendes inn. Da går dette raskt.
Fem personer arbeider med spesialistgodkjenningene i direktoratet. – Det burde vært seks, særlig i oppstartsfasen, sa Vigen. Han fortalte at et nytt system som vil være åpent for elektronisk søknad om spesialistgodkjenning kommer i løpet av året. Det inneholder obligatoriske felter som må være utfylt og skjemaet lar seg ikke sende uten at disse er utfylt. Dette vil gjøre det enklere å sende inn riktig utfylt søknad.
Ikke forhåndsgodkjenning
Det er slutt på den tidligere forhåndsgodkjenningen av deltjenester av et spesialiseringsløp. Helsedirektoratet mener det ikke er anledning til dette ut fra regelverket. Det er i forbindelse med spesialistsøknad at enkeltelementer eller deltjenester blir vurdert, ikke som forhåndsgodkjenninger. Legeforeningen vurderer dette annerledes og har sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet.
– Når det gjelder ordningen med resertifisering i allmennmedisin, har det tidligere vært innvilget en forlengelse med inntil ett år f.eks. ved graviditet. Dette bygger på sentralstyrevedtak i Legeforeningen fra 1995. Denne vurderingen er Helsedirektorat uenig i. Årsaken er at det i sertifiseringsordningen er et kompetansekrav for å ta høyere takster. Skjer ikke resertifisering innen fristen vil det ev. bli et opphold i spesialistgodkjenningen til kravene er oppfylt. Direktoratet har rettet en henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet om departementet vil være den som avgjør klager på avslag om forlengelse.
Kvalitetssikring av godkjenningene
De aller fleste spesialistgodkjenningssøknadene vil nå bli oversendt Legeforeningens spesialitetskomiteer i en tremåneders periode, etter at Helsedirektoratet har gjort en vurdering. Denne vurderingen er ukjent for komiteene. Spesialitetskomiteene vurderer søknadene. Deretter vil Legeforeningen og direktoratet vurdere dette materialet i fellesskap, for å se om det er avvik, hva det skyldes og hvordan slike kan justeres.
