Det ble en lang kø av leger som ville si sin mening om fastlegeordningen og forskriften da ordstyrer Aslak Bonde åpnet for debatt.
Lang kø for å debattere fastlegeordningen. Foto Thomas Barstad Eckhoff
Da Bonde ba de som ønsket ordet tegne seg, ble det stor bevegelse i salen og køen av ivrige debattanter vokste raskt.
Hege Gjessing sa det var uheldig at departementet valgte å utelukke KS og Legeforeningen i arbeidet med fastlegeforskriften. De siste månedene er det blitt tydelig for politikere og befolkningen at fastlegene mener det må skje vesentlige endringer i forskriften.
– Vi trenger en opptrappingsplan, styrking av fagligheten gjennom allmennmedisinsk forskning og et senter for allmennmedisinsk kvalitet. Det bør være obligatorisk å være under spesialistutdanning eller være ferdig spesialist for å være fastlege, påpekte Gjessing.
God dialog
Presidenten ga uttrykk for at det nå er en reell høringsprosess og presiserte at avtaler skaper de beste resultater. Hun håpet det ikke går prestisje i saken. – Vi er fremdeles i en venteperiode preget av usikkerhet. Vi merker at få melder seg på grunnkurs og det er færre søkere til fastlegestillinger. Som en seriøs og god forening må vi forberede oss på de forskjellige utfall denne saken kan få. Vi planlegger ikke aksjoner, men vi forbereder oss på ulike scenarier, understreket Gjessing.
Hun er fornøyd med at Helse- og omsorgsdepartementet nå tydelig har signalisert at de ønsker å samhandle med Legeforeningen.
Helsetilbud av høy kvalitet
Statssekretær Ragnhild Mathisen understreket legenes sentral rolle i helsetjenesten, og fastslo at denne er udiskutabel. – Denne rollen har legene også i samhandlingsreformen. Fastlegene rager høyt på listen over det befolkningen er mest tilfreds med. Det skal vi skatte og verne om. La det ikke være noen tvil om at departementet ønsker å satse på fastlegeordningen. Vi gjør endringer der vi ser det er et forbedringspotensiale. Det har også vært utgangspunkt for denne endringen, men det betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer, sa hun.
Departementet mener det er viktig å sørge for likeverdige helsetilbud. Alle skal ha et helsetilbud av høy kvalitet. Samhandlingsreformen handler om å sørge for å bygge opp bedre tjenester der folk bor, kommunene gis midler for å få dette til.
– Forskriftsforslaget er ingen kritikk av fastlegearbeidet, heller ikke et uttrykk for mistillit eller en kollektiv straff. Det handler om å ta tak i en ordning, sa Mathisen.
Et helhetlig ansvar for pasienten
– Det som er utfordrende i debatten er fastlegenes bidrag i utvikling av kommunale tjenester. Hva betyr det å ta et helhetlig ansvar for pasientene? Vi mener at det også er å tilby timer til pasienter som ikke oppsøker legene selv. Det betyr også å reise hjem til en pasient når en faglig vurdering tilsier at det er riktig, sa hun. Departementet vil se nærmere på hvordan de kan følge opp behovet for flere fastleger.
Mathiesen sa også at legevakt er et eget løp de jobber med og at Legeforeningen skal trekkes med i dialog om legevaktorganiseringen, slik at det ikke blir en gjentakelse av arbeidet med fastlegeforskriften.
– Slett arbeid
Leder av Stortingets helse- og omsorgskomité Bent Høie (Høyre) mente Regjeringens arbeid i forkant var slett arbeid. – Fastlegeordningen er et trepartssamarbeid mellom KS, staten og Legeforeningen. Staten burde vært i dialog med partene. Regjeringen har ikke hatt «øret mot bakken» for å høre reaksjonene. Nå har man brukt mye tid på å skape uro og negative resultater. Fastlegeordningen står overfor utfordringer som ikke bør løses via forskrift, men med avtaler mellom partene, sa han.
Veien videre
Debatten viste at legene ser en velfungerende fastlegetjeneste som en forutsetning for gode helsetjenester. Mange var urolige for det som har skjedd med forskriften, men det skapte en positiv velvilje hos allmennlegene at departementet nå er i en god dialog med Legeforeningen og at de ser på forskriften i lys av de innspill som er kommet.
Leder i Allmennlegeforeningen Trond Egil Hansen sa at han nå opplever dialogen som god, men at det ikke er ensbetydende med at det fører frem til et godt resultat. Han skulle gjerne se tydeligere signaler fra departementet på at de forstår hvor store endringer som må til i forhold til forslaget som ble sendt på høring.
– Situasjonen nå er at vi er underveis i en prosess som vi ennå ikke vet hvor ender, sa han.
