Det er grytidlig morgen. Venus-passasjen er forbi for denne gang og verdens raskeste mann har ennå ikke løpt 100-meteren på Bislett. Sommeren nærmer seg nok en gang, lyst, men langsomt. Kaffen er enn så lenge best glovarm.
Jeg sitter ute og hører på havet, brisen og fuglene, og jeg tenker gjennom dette arbeidsåret – alle stedene, menneskene, sakene, møtene og diskusjonen som har preget året og foreningen. Det har vært alt fra veldig alvorlige ting til små, men nødvendige, beslutninger og jeg har møtt utrolig mange fine mennesker. Når jeg teller fylker jeg har besøkt, kommer jeg til alle minus fire.
Så i dag vil jeg gjerne gi heder og ære til alle de av dere som, spredt ut over hele landet, er engasjert i Legeforeningens arbeid på en eller annen måte, og det er mange. Det gjelder alt fra utvikling av faglige retningslinjer og kursprogram, via forhandlinger og forvaltning av nasjonale og lokale avtaler, til organisering av årsmøter og sosiale avbrekk, enten i badstua i Kautokeino eller langs Akerselva i Oslo.
Takk for mye godt arbeid. Det meste gjøres «på si» og i tillegg til en allerede travel legehverdag. Alt dette arbeidet lager en helhet som er Legeforeningen, og som er og skal være en kraftfull part når landets samlede helsetjeneste utvikles og forbedres.
Jeg møter også mange som ser foreningen utenfra, og jeg spør alltid hvilket inntrykk de har av oss. Det er et viktig spørsmål, fordi svarene kan brukes til å justere retning og arbeidsform.
Kunnskapsrik, profesjonell, høy standard. Dette går igjen, og jeg tolker det som en speiling av det vi som yrkesgruppe er kjennetegnet av. Med ordene følger et ansvar for å legge høy kvalitet til grunn i alt vi gjør. Det er derfor godt å vite at dette er hovedinntrykket både av Legeforeningen og av legers arbeid generelt. Norsk Kundebarometer kåret nylig fastlegeordningen til den offentlige ordningen folk er aller mest fornøyd med, på nivå med private bedrifter, og med min personlige favoritt Flytoget. «Problemet er at dere er for flinke» ble jeg fortalt i en diskusjon om antall leger og den fantastiske utviklingen av spesialiserte metoder og teknikker som gjør at vi nå trenger flere leger også i sykehus. Den medisinske utviklingen skaper økt trygghet for landets innbyggere. Derfor er det riktig å streve etter å forbedre, samtidig som gammeldagse metoder forlates.
Dette arbeidsåret begynte og slutter med en tur til Tromsø. Som vanlig ser jeg fram til å puste inn den friske Tromsølufta. Hvis alt er som før kan jeg også glede meg til et par saftige, «helt sanne» historier og noen tørrvittige, velformulerte betraktninger om både det å være lege og om livet generelt.
Ha en riktig god sommer!
