– Her trengs det en Hellstrøm som kommer og ordner opp, og den rollen må de sentrale myndighetene ta, ikke Legeforeningen.
– Temaet skapte aktiv debatt, og vi har fått entydig positive tilbakemeldinger fra medlemmene etter møtet, sier de to lokalforeningslederne Sissel Bergaust og Frode Oosterling. Foto Lisbet T. Kongsvik
Det sier lederen av Oppland legeforening, Frode Oosterling. Han legger til at alle er velmenende, men at det lett kan bli mye søl med mange aktører på banen. Sammen med lederen av Hedmark legeforening Sissel Bergaust arrangerte han nylig et seminar hvor IT-verktøy i helsetjenesten var tema. Møtet samlet nærmere 60 leger fra de to fylkene. I tillegg var sentrale dataleverandører invitert for å informere om sine respektive IT-systemer.
Utålmodige leger
Bedre IT-verktøy for en trygg pasientbehandling er ett av seks hovedsatsingsområder i Legeforeningen.
– IT er i ferd med å bli det viktigste verktøyet for alle leger. Dette er det satsingsområdet som opptar den jevne lege aller mest fordi vi daglig sliter med begrensningene i dagens systemer. Vi er utålmodige fordi vi vet at teknologien som kan forenkle hverdagen vår finnes. Dette seminaret er vår mulighet til å få luftet denne manglende tålmodigheten, og fortelle de ansvarlige at det haster, understreker Oosterling.
På sykehusene i Hedmark og Oppland bruker man ikke elektronisk medisinliste (kurve). – Det er veldig rart nå som resten av pasientjournalen er digitalisert. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor det er slik, sier han. Oosterling forklarer at når pasienten skrives ut fra sykehuset så må sykehuslegen diktere inn medikamentene på nytt, noe som er en potensiell feilkilde. Ny mulighet for feil kan også oppstå når allmennlegen mottar epikrisen, og manuelt må sammenholde medisinlisten med medikamentmodulen i allmennlegejournalen. – Her er det heldigvis et prosjekt på gang for å utvikle et dataverktøy som hjelper oss med denne sammenholdingen, sier Oosterling.
Manuelt og tungvint
Frode Oosterling er en av fem fastleger ved Svingen legesenter i Lillehammer. Han beskriver hvordan de i 2009 som en prøveordning startet med å sende henvisninger elektronisk til noen utvalgte avdelinger ved Sykehuset Innlandet. Nå, tre år senere, er de ikke kommet noe nærmere en ordning som fungerer. Legene printer fortsatt ut papirhenvisninger, som så skannes ved ankomst sykehuset.
– Dette er en dyr, langsom og dårlig ordning som må vekk. Sykehusets argument for at elektronisk henvisning ikke er på plass, er at ikke alt fungerer optimalt når det gjelder adressering av meldingene og applikasjonskvittering. Det vil si at mottaker returnerer en bekreftelse på at meldingen er mottatt. Fra vårt synspunkt i primærhelsetjenesten er dette et godt eksempel på at det beste kan være det godes fiende, påpeker Oosterling.
– Det er flott at Legeforeningen har valgt dette temaet som et av sine satsingsområder. Jeg tror vi har gode muligheter til å være med på å dytte utviklingen i riktig retning på dette feltet, avslutter Oosterling.
