– Alle leger har plikt til å holde seg faglig oppdatert, men i Norge er det bare allmennlegene som har formalisert resertifisering. Er tiden kommet for at dette bør innføres for alle legespesialister?
Fra v. Rolf Kirschner, Kristine Asmervik og Morten Selle. Foto Edith Stenberg
Dette var blant spørsmålene som ble stilt de nærmere 100 kursdeltakerne under Overlegeforeningens landsrådsmøte og vårkurs i Trondheim i april. Ledelse og aktuell helsepolitikk var overskriften på kurset der etterutdanning og resertifisering var blant temaene.
Resertifisering er smart
Allmennlegene er godt fornøyd med at de må gjennom en resertifisering, fortalte allmennlege Kristine Asmervik. – Det sikrer vår faglige oppdatering og viser at vi har et kvalitetssystem.
Spesifiserte krav om etterutdanning med fornyelse av spesialistgodkjenning hvert femte år ble innført da spesialiteten allmennmedisin ble opprettet i 1985. I de øvrige spesialitetene er det ingen obligatorisk etterutdanning, men i alle fag har det i lang tid vært gjennomført kurs også for ferdige spesialister. I tillegg til de faglige møtene i de fagmedisinske foreningene har kursene gitt mulighet til god etterutdanning med oppdatering i en hurtig medisinsk utvikling.
Kontinuerlig prosess
Spørsmålet om det ikke burde være en tidsbegrenset resertifisering for alle spesialister ble allerede tatt opp til diskusjon så tidlig som i 1959 og ulike landsstyrer har ved flere anledninger diskutert denne problemstillingen. Blant de største hindringene for å innføre en slik ordning er tid, finansiering og permisjonsmuligheter.
Sentralstyret har nå nedsatt en gruppe som arbeider med spørsmålet om resertifisering. Morten Selle, leder av arbeidsgruppen, orienterte om arbeidet i gruppen.
Hensikten er å utrede alle sider ved legespesialistenes etterutdanning og å fremskaffe oversikt over internasjonal utvikling. Den skal også med hjelp av de fagmedisinske foreningene gjøre en vurdering av de faglige behovene. Gruppen skal foreta en utredning av en ev. godkjenningsform og innhold og vurdere fordeler og ulemper ved obligatorisk etterutdanning med regodkjenning. Hvis foreningen kommer frem til en konklusjon skal det munne ut i en anbefaling til helsemyndighetene. En foreløpig rapport skal presenteres på årets landsstyremøte og vil bli formelt behandlet på landsstyremøtet i 2013.
Gruppen har gjort et grundig arbeid og har blant annet forsøkt å finne ut hvordan situasjonen er i forskjellige EU-land – en ikke helt enkel oppgave. Mange parter er involvert. I Europa har ca. halvparten obligatorisk etterutdanning og noen få land (6 – 7) har en resertifiseringsordning..
Om obligatorisk etterutdanning
– Vi må sette krav om en obligatorisk etterutdanning med resertifisering, sa Rolf Kirschner som leder gruppen av fagmedisinske foreninger. Hvis ikke vi er de som fremsetter disse kravene får vi det ikke til. Det å kunne mestre faget er avhengig av at vi er oppdatert, men arbeidsgivers ansvar mht. rettigheter må innfris, understreket han.
Formalisering
Overlegeforeningen innførte denne gang en ny arbeidsform på vårkurset. Deltakerne ble delt inn i grupper der de diskuterte ulike problemstillinger rundt obligatorisk etterutdanning og resertifisering. På spørsmål om de ønsket er resertifiseringsordning svarte de fleste positivt. Alle var enige om at det bør være en ordning som sikrer faglig oppdatering og etterutdanning. Flere mente også at de fagmedisinske foreningene bør få en større plass i etterutdanningen. Mange påpekte at man i dag har et godt system med faglig oppdatering gjennom kurs, og at dette kanskje ville vært godt nok dersom det hadde fungert på en optimal måte. – Vi snakker om en formalisering av det den store majoriteten gjør frivillig. Det er et arbeidsgiveransvar som vi ønsker å få mer formalisert, påpekte flere.
– Gruppearbeid på vårkurset er en ny måte å aktivisere deltakerne som vi nok kommer til å videreføre, sier leder i Overlegeforeningen Jon Helle. Han håper det vil bidra til enda større engasjement og at flere får kommet frem med sine synspunkter. Alle innspill tar vi med oss videre. Utfra aktiviteten i gruppene virket det som om nyskapingen var en suksess.
