Nidarosdomen, Trondheim. Skulptur som viser et menneske i stor fortvilelse. Er det hodepine eller angst? Foto NTB scanpix
Vi takker Viggo Jønsson for gode ord og en interessant hypotese. Selv om vi etter nesten 700 år ikke kan si noe sikkert om kunstnerens intensjon, er det typisk for god kunst at betrakteren får ulike assosiasjoner av den. Et moment som kanskje taler imot hypotesen om syngende mennesker, er sammenhengen kvinnehodet inngår i. Til venstre for henne er det en mannsperson med narrelue på hodet, til høyre fem fabeldyr.
Etter at artikkelen vår ble publisert (1 ), har vi fått tips om et annet kunstverk som også er blitt tolket med medisinske briller. Professor Lars Jacob Stovner, St. Olavs hospital og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, forteller at under en konferanse i 1990 gikk professorene Ottar Sjaastad og Michael Welch, den gang Henry Ford Hospital i Detroit, USA, rundt Nidarosdomen. Visstnok var det Welch som ga en av figurene på nordveggen navnet «The headache sufferer» (fig 1). Man kan tenke seg at det forestiller en migrenepasient med abdominalsmerte (hånd på magen) og kvalme som er i ferd med å kaste opp.
Men heller ikke i dette tilfellet har den tentative diagnosen fått særlig støtte. Ifølge arkeolog Øystein Ekroll, lederen for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, er dette en såkalt grotesk, modellert av Wilhelm Rasmussen (1879 – 1965) rundt 1910 etter modell av tilsvarende skulpturer på franske katedraler. Rasmussens tanke med skulpturen er ukjent, men det er ifølge Ekroll sannsynlig at den skal fremstille angst og fortvilelse, f.eks. en person eller en sjel som er redd for å ende i fortapelsen. I Nidarosdomen er det mange skulpturer med slike sterke karakteruttrykk.
