Komplementsystemet er aktivert i artrotiske ledd. Musemodeller viser hvordan komplementindusert inflammasjon kan være viktig i patogenesen.
Artrose kalles gjerne slitasjegikt, men ny forskning tyder på at inflammasjon kan være viktig i sykdomsutviklingen (1). I sammenlikning med synovialvæske fra friske ledd viste en proteomscreening at artrotisk leddvæske hadde økt konsentrasjon av komplementproteiner. Tilsvarende var det høyere uttrykk for komplementrelaterte transkripter i synovialmembranene fra artrosepasientene. I artrosemodeller utviklet mus som var defekte på ulike steder i komplementsystemet (faktor C5 og faktor C6), mindre artrose enn villtypemusene. Mus som manglet en hemmer av det terminale lytiske komplementkomplekset (MAC, membran-attakk-komplekset, C5-9), ble kraftigere angrepet. Bruskkomponenter aktiverte komplementsystemet. Komplementkomplekset stimulerte kondrocytter til å skille ut matriksnedbrytende enzymer og inflammatoriske mediatorer. Hva kan dette bety for utviklingen av artrosebehandling?
– Dette er svært interessante funn, sier professor Lars Nordsletten, Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus. – Fra før vet vi at repetert blødning i et ledd er skadelig for brusken, og trombin har vært ansett som et viktig enzym som kunne aktivere de mer spesifikke brusknedbrytende proteasene. At komplement kan være avgjørende for brusknedbrytningen, kan derfor potensielt gi en mulighet for terapi – ved å blokkere MAC-produksjon i leddene.
Det er ikke nerver i brusk, og vi har ikke gode biomarkører eller bildefremstillinger av brusk. Dette gjør det vanskelig å utvikle god behandling mot artrose. For leddgikt og osteoporose, derimot, finnes det gode biomarkører og bildefremstillinger, og det er gjort store terapeutiske fremskritt. Dyremodeller med knockoutmus kan brukes til å teste ut behandling som så kan prøves på artrosepasienter senere, sier Nordsletten.
