Kliniske retningslinjer kan være nyttige verktøy når fastleger skal vurdere kardiovaskulær risiko hos en pasient. Er dagens retningslinjer hensiktsmessige?
Hálfdán Pétursson. Foto privat
Det finnes internasjonale retningslinjer for håndtering av kardiovaskulær risiko i allmennpraksis, med tilhørende risikokalkulatorer. Hálfdán Pétursson har i sin doktoravhandling sett på konsekvensene av å følge disse retningslinjene i klinisk praksis. Basert på data fra HUNT 2-undersøkelsen laget han modeller av risikoen i befolkningen.
– Majoriteten av befolkningen i alderen 20 – 79 år hadde risiko for hjerte- og karsykdom, med behov for regelmessig oppfølging fra helsetjenesten, ut ifra retningslinjenes definisjoner av risiko, sier Pétursson.
For å identifisere mulige grunner til at retningslinjene overestimerer risikoen i befolkningen, analyserte han spesielt målene for kolesterolnivå og fedme. Risikokalkulatorer og retningslinjer er basert på målt totalkolesterolnivå.
– Det viste seg at totalkolesterolnivået ikke var en så entydig prediktiv markør for dødelighet som generelt antatt, sier Pétursson. – Hos kvinner fant vi en invers assosiasjon mellom kardiovaskulær dødelighet og totalkolesterolnivå.
Pétursson konkluderer med at dagens internasjonale retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom ikke er faglig forsvarlige og bærekraftige. – Full implementering vil destabilisere fastlegetjenesten, sier han.
Disputas
Hálfdán Pétursson disputerte for ph.d.-graden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 16.3. 2012. Tittelen på avhandlingen er The validity and relevance of international cardiovascular disease prevention guidelines for general practice.
