Smerter hos sykehjemspasienter med demens er ofte undervurdert og underbehandlet. Både nasjonale anbefalinger, kliniske smertestudier og basalforskning er nødvendig, ifølge en ny oversiktsartikkel.
Forekomsten av akutt og kronisk smerte er hyppig blant eldre mennesker, og mange tar regelmessig smertemedisin. Hos sykehjemspasientene er antall diagnoser som medfører smerte økende, især gjelder det pasienter med moderat eller alvorlig demens. Pasientene er ofte ikke i stand til å fortelle om sine plager pga. redusert hukommelse, dårlig språkbeherskelse og lav refleksjonsevne. I tillegg er vår forståelse for etiologien av smerte og den demensassosierte nevropatologien begrenset (1).
Det brukes mye smertemedisin i sykehjem. Men det er ikke sikkert at den riktige pasienten får den riktige medisinen. Ubehandlet fører smerte til redusert livskvalitet, psykososiale utfordringer og atferdsproblemer, som agitasjon eller depresjon (2). Bruken av antipsykotika og antidepressiver er høy, på tross av manglende sikkerhet og liten eller ingen påvist effekt.
I oversiktsartikkelen i Nature Reviews Neurology sammenfattes aktuell forskning med henblikk på etiologi, smertevurdering og behandling hos demente. Vi konkluderer med at det er et stort behov for valideringsstudier av smerteinstrumenter og oppfordrer til randomiserte kliniske smertestudier og basalforskning som belyser demensrelaterte nevropatologiske forandringer i hjernens smertenettverk.
Artikkelen er resultatet av et internasjonalt samarbeid mellom forskere ved Kings College i London, Universitetet i Bergen, Karolinska Institutet, Stavanger universitetssjukehus og universitetet i Tel Aviv. Forskergruppen er sammensatt av klinikere og basalforskere med kompetanse på smerteforskning, alderspsykiatri og demens.
