Intern gjennomgang av pasientforløp kan være et godt verktøy for kvalitetsforbedring, men det er krevende å holde en slik rutine gående i ressursfattige land.
Avdelingsinterne høringer (audits) hvor man går gjennom håndteringen av pasienter med alvorlig sykdom og/eller dødelig utfall, blir i økende grad brukt som metode for kvalitetsforbedring på institusjonsnivå i lavinntekst- og mellominntektsland (1). Nyamtema og medarbeidere refererer gjennomgangen av 363 tilfeller av maternell mortalitet eller alvorlig morbiditet ved en fødeavdeling i Tanzania (2). Hos 341 ble behandlingen klassifisert som under standard. Forfatterne konkluderer at de fleste tilfeller av obstetrisk død og uførhet kan forebygges, selv i ressursfattige områder.
Videre konkluderer de at slike høringer er et viktig verktøy i kvalitetsforbedring (2), noe som er rimelig å anta, selv om vitenskapelig dokumentasjon ikke foreligger (1). I praksis ser man ofte at slike høringer ikke blir gjennomført. Gjennom dybdeintervjuer med 23 helsearbeidere og -administratorer ved samme sykehus i Tanzania fremkom det at høringer kun ble gjennomført når avdelingsleder var tilgjengelig (3). Utilstrekkelig bemanning og ressursmangel ble trukket frem som årsaker til manglende deltakelse på høringer og oppfølging av tiltak foreslått der.
