Forekomsten av senskader etter kvikksølveksponering er lav. Tannhelsesekretærer som tidligere har arbeidet med kvikksølvholdig amalgam, har sannsynligvis en økt forekomst av plager og symptomer som kan knyttes til nevrotoksiske effekter. Kvinnelig tannhelsepersonell kan ha en mulig affeksjon av visuell hukommelse.
I 2005 tok Brennpunkt-redaksjonen i NRK opp spørsmålet om mulige senskader i nervesystemet og mulige forplantningsskader hos tannhelsepersonell som følge av eksponering for metallisk kvikksølv ved bruk av amalgam som tannfyllingsmateriale. Programmene bygde bl.a. på foreløpige resultater fra en pilotundersøkelse ved Universitetet i Bergen og en den gang upublisert studie fra New Zealand. Senere programmer har omhandelt saksbehandling i slike saker i NAV og forsikringsselskaper for å få godkjent antatt kvikksølvrelaterte skader som yrkessykdom.
Etter fjernsynsprogrammene og medieoppmerksomheten som fulgte, stilte Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2005 1 million kroner til rådighet for å undersøke forekomsten av mulige senskader hos tannhelsepersonell etter kvikksølveksponering. Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital og Norges-teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim fikk oppdraget med å foreta nærmere undersøkelser. Vi vil her kort redegjøre for hvilke funn som ble gjort, ettersom saken fortsatt er aktuell.
Forekomst av helseskader
I en innledende spørreundersøkelse ble bl.a. spørreskjemaet Euroquest benyttet for å undersøke forekomsten av symptomer og helseplager relatert til nevrologisk sykdom, stemningsleie, hukommelse, konsentrasjonsevne, søvn, utmattelse og psykosomatikk (1). Svarene fra 1 193 tidligere og nåværende tannhelsepersonell fra Midt-Norge ble sammenliknet med dem fra en kontrollgruppe (2, 3). Kvinnelige tannhelsesekretærer hadde en lett økt forekomst av symptomer og plager: 2,5 % anførte minst fire symptomer ofte eller oftere mot 0,9 % i kontrollgruppen (4). Beregninger tydet på at 0,5 – 2,8 % av kvinnelige tannhelsesekretærer kunne ha kognitive senskader som følge av eksponering for metallisk kvikksølv i arbeid. For tannleger av begge kjønn var det ingen økning i rapporterte kognitive plager sammenliknet med en kontrollgruppe med høyere utdanning (5).
Gjennom undersøkelsene og bruk av detaljerte spørsmål om arbeidsmiljøforhold fikk vi innblikk i bruk av kvikksølv i norsk tannhelsetjeneste de siste 50 årene. Undersøkelser av kvikksølv i urin hos norsk tannhelsepersonell foretatt av Statens arbeidsmiljøinstitutt var svært nyttige (6). Det er grunn til å anta at eksponering for kvikksølv har variert betraktelig alt etter hvilke arbeidsmetoder som har vært brukt. Bruk av kobberamalgam syntes særlig å ha gitt de høyeste eksponeringene (7), men også andre tilberedningsmetoder og generelt søl har antakelig bidratt.
I en analyse av påliteligheten av svar på spørsmålene om eksponering fant vi at et detaljert spørreskjema kan være vanskelig å fylle ut for mange deltakere. Dette førte til få komplette eksponeringsvurderinger for enkeltdeltakere. Imidlertid var observerte misklassifiseringer hovedsakelig ikke differensielle, mens forekomsten av falskt positive eksponeringsklassifiseringer var høyere enn forekomsten av falskt negative (8).
Som en oppfølging av spørreundersøkelsen foretok vi nevropsykologiske undersøkelser av 91 deltakere. Hos de i utgangspunktet friske personene som ble undersøkt, fant vi ingen sammenheng mellom kognitiv funksjon og antatt grad av tidligere kvikksølveksponering (9). Det var imidlertid en svak sammenheng mellom visse forstyrrelser ved visuell hukommelse og kvikksølvnivåer i urin hos 28 individer der dette var målt (10).
I spørreundersøkelsen fant vi ingen holdepunkter for økt forekomst av lungesykdom, reproduksjonsforstyrrelser eller andre sykdommer. Det var økt forekomst av enkelte misdannelser hos barn av tannhelsepersonell, et funn som var vanskelig å tolke (11). Dette gjorde at departementet i 2008 bevilget nok 1 million kroner til å gjøre en nærmere undersøkelse med data i Medisinsk fødselsregister. Alle fødsler hos 5 493 kvinnelig tannhelsepersonell fra hele landet for perioden 1967 – 2006 fulgt opp og sammenliknet med alle fødsler hos norske kvinner. Det var ingen økning i forekomsten av medfødte misdannelser eller andre uønskede svangerskapsutfall hos tannhelsepersonellet (12, 13).
Tidligere undersøkelser
Tidligere studier av symptomer og nevropsykologiske utfall hos tannhelsepersonell har vist forskjellige resultater (14 – 16). Pilotundersøkelsen fra Bergen viste statistisk signifikante forskjeller i angitte symptomer mellom tannhelsesekretærer og hjelpepleiere (17). En studie i New Zealand med 30 års oppfølging av tannhelsesekretærer viste økt forekomst av flere symptomer og at det var flere deltakere som hadde fått utført hysterektomi enn forventet (18). Det er senere også publisert en omfattende dansk litteraturgjennomgang om mulige kognitive skader og forplantningsskader (16) og en registerundersøkelse, som ikke viste økt forekomst av nevrologiske lidelser og nyresykdom (19).
På tross av resultatene fra våre og andres studier er spørsmålet om mulige senskader fra kvikksølveksponering i tannhelsetjenesten fortsatt kontroversielt. Dette kommer bl.a. frem ved at NAV og Trygderetten åpenbart har hatt vansker i noen slike saker. Det har vært argumentert, både fra NAV, Trygderetten og departementet, at resultatene av våre studier ikke har vært tilstrekkelig klare til å gi et entydig grunnlag for vedtak.
Dette kunne man etter vårt skjønn heller ikke ha forventet ut fra enkeltstående undersøkelser. Våre studier er rimeligvis beheftet med usikkerhet, dels pga. den store medieomtalen på forhånd og dels fordi vi brukte ett og samme skjema for registrering av både eksponering og mulige skader av eksponering. Vi mener likevel det er påfallende at vår spørreskjemaundersøkelsen viste lav forekomst av forskjellige plager og symptomer ettersom medieoppmerksomheten hadde vært så stor. Andre forhold er diskutert i de enkelte publikasjonene.
Lav forekomst av senskader
Vår studie er den første til å tallfeste forekomsten av mulige kognitive senskader etter kvikksølveksponering i tannhelsetjenesten. Forekomsten er sannsynligvis lav (4), slik vi tidligere har påpekt i Tidsskriftet (3). Det er også vist at man ikke kan forvente å finne kognitive utfall ved nevropsykologiske tester når man undersøker eksponert tannhelsepersonell som i utgangspunktet er friske. Våre studier gir ikke støtte for antakelser om økt forekomst av misdannelser eller andre uønskede svangerskapsutfall hos tannhelsepersonell. Våre undersøkelser omfattet imidlertid bare opplysninger fra Medisinsk fødselsregister etter 1967. En gruppe ved Ullevål universitetssykehus er nå i ferd med å starte en studie om andre gynekologiske manifestasjoner hos kvinnelig tannhelsepersonell.
