Resistensutvikling er et problem ved malariabehandling og gjør medikamentvalget vanskelig flere steder i verden.
I en randomisert studie har forskere undersøkt om kombinasjonspreparatet pyronaridine-artesunat har like god effekt som meflokin og artesunat ved ukomplisert Plasmodium falciparum-malaria (1). Studien, som ble utført ved lokalsykehus og helsesentre i Asia og Afrika, omfattet 1 271 pasienter.
Etter 28 dager var det adekvat klinisk og parasittologisk respons hos 99,2 % etter bruk av pyronaridine-artesunat (95 % KI 98,3 – 99,7) og hos 97,8 % i gruppen som fikk meflokin og artesunat (95 % KI 95,8 – 99,1). 15 pasienter som ble behandlet med pyronaridine-artesunate fikk økning i ALAT-verdier til over fem ganger øvre referansegrense, mens to pasienter i meflokingruppen fikk krampeanfall. Pasientene fra Kambodsja skilte seg fra resten av studiedeltakerne ved at det tok lengre tid å redusere parasittnivået. Forskjellen var statistisk signifikant for begge behandlingsalternativer.
– Denne studien viser god effekt av et nytt kombinasjonspreparat uten sikker forskjell når det gjelder alvorlige bivirkninger, sier Johan N. Bruun, overlege og professor ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
– Resistensutvikling er det største problemet i bekjempelsen av alvorlige former for malaria. Ved falciparummalaria er artemisinin det beste midlet, men resistensutvikling er et problem. Derfor anbefales alltid kombinasjonsbehandling, for eksempel artemether-lumefantrin ved peroral behandling. Artesunat-meflokin er også effektivt. Meflokin gir oftere bivirkninger.
I studien påvises sannsynlig resistensutvikling mot artemisinin i Kambodsja. Dette er svært alvorlig og understreker viktigheten av at det utvikles nye malariamidler, sier Bruun.
