En ny studie fra USA viser at type 2-diabetes hos barn og unge er vanskelig å behandle. Det gjør forebygging viktigere enn noensinne.
Gjengitt med tillatelse fra New England Journal of Medicine (1)
I en ny multisenterstudie fra USA ble tre behandlingsstrategier ved diabetes hos barn og ungdom sammenliknet (1). Deltakerne ble randomisert til monoterapi med metformin (n = 232), metformin i kombinasjon med rosiglitazon (n = 233) eller metformin i kombinasjon med livsstilsintervensjon (n = 234). Det primære utfallsmålet var tap av glykemisk kontroll.
Tap av glykemisk kontroll var vanligere i metformingruppen (52 %) enn blant dem som ble behandlet med både metformin og rosiglitazon (39 %).
– Dette er en stor, metodisk sterk, trearmet prospektiv randomisert undersøkelse der ungdommer i alderen 10 – 17 år med diabetes type 2 er fulgt i minst to år, sier seksjonsoverlege og assisterende avdelingsleder Hans-Jacob Bangstad ved Barnemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
– Det er påvist en moderat bedre effekt av metformin og rosiglitazon sammenliknet med metformin alene og med metformin og livsstilsintervensjon. Ettersom rosiglitazon nå er avregistrert i Norge og ellers i Europa, er disse resultatene av mindre interesse, sier Bangstad.
I løpet av studieperioden rapporterte rundt 19 % alvorlige bivirkninger som hypoglykemi og sykehusinnleggelser. Det var også en økning av andel deltakere med kardiovaskulære risikofaktorer som hypertensjon og forhøyede kolesterolverdier. Det var en signifikant vektøkning i gruppen med kombinasjonsbehandling, og effekten av de ulike behandlingsalternativene var knyttet til rase og etnisitet.
– Den viktigste erkjennelsen fra denne studien er den dårlige effekten av legemidler og livsstilsintervensjon ved diabetes i ung alder. Dermed blir forebygging enda viktigere, sier Bangstad.
