BertelKapstad
Bertel Kapstad, født 1936, døde på sin fødselsdag 22. mai 2012 etter et meget kort sykeleie. Med ham døde en av de overleger som har vært med på å bygge den praktiske delen av norsk spesialisthelsevesen. Hans evne til å ta i bruk nye metoder og bli en fremragende kliniker var karakteristisk for denne generasjonen av spesialiserte leger.
Bertel var sønn av en lege, og som mange av hans generasjon betydde det ofte flytting fra sted til sted, fra landsdel til landsdel. Han tok examen artium ved Narvik videregående skole 1955, ble cand.med. ved Universitetet i Bergen 1962 og godkjent spesialist i øre-nese-hals-faget i 1967. Turnustjenesten hadde han i Odda og på Svalbard. Han arbeidet i Norrköping 1966 – 67, var kandidat ved Ullevål sykehus og universitetslektor samme sted 1966 – 70.
Bertel giftet seg 1962 med Elisabeth. Som familie var de på Svalbard i turnus og dro til Kampala, Uganda, ett år. Deretter arbeidet han som assisterende overlege ved Øre-nese-hals-avdelingen Haukeland sykehus (1971 – 74) og som spesiallege (1974 – 80). I denne perioden utviklet Bertel en betydelig kirurgisk ferdighet både innen øremikrokirurgi og innen kreftoperasjoner i hode-hals-området. Han var også en god og inspirerende støttespiller for mange av dem som utdannet seg innen dette spesialområdet.
I 1981 flyttet han til Drammen for å bli avdelingsoverlege vedå Øre-nese-hals-avdelingen, Buskerud sentralsykehus.
Ettårig helseadministrasjonskurs tok han i 1990. De siste par år av yrkeskarrieren var han praktiserende spesialist i Drammen.
I økende grad ble han benyttet som medisinsk sakkyndig, bl.a. av Norsk Pasientskadeerstatning. Hans spesialisterklæringer var meget skarpe, opplysende og med klare konklusjoner. I sitt kliniske arbeid og i faglige diskusjoner så han bedre enn de fleste «keiserens nye klær» og hadde stor glede av å fremholde urimeligheter overfor sine medkombattanter.
Bertel tilhørte den senesterke typen som orket meget både faglig og sportslig. Han var en naturelsker som sjelden gikk på samme fjelltopp to ganger. Dertil var han en fremragende skiløper, både på bortoverski og i slalomløypen. Hans evner som båtmann og seiler ville nok de gamle vikinger ha satt pris. Han var sjelden rådløs og hadde ofte erfaringer og synspunkter som rakk ut over det rent medisinske. Mer enn en gang var han en sterk støtte for mennesker og kolleger som havnet i dyp krise.
Bertel var en inspirerende venn og kollega. Våre tanker går til hans hustru, Elisabeth, og til de tre barna, Gunnar, Anders og Kari Ingeborg. De har mistet sin pater familias, vi andre har mistet en god og engasjert venn.
