Ny fastlegeforskrift er på plass og blir gjeldende fra nyttår. Det er en forskrift Legeforeningen stiller seg bak.
Siden 2001 har Norge hatt en velfungerende fastlegeordning, og det er ikke uten grunn at den gang på gang blir kåret til den beste offentlige ordningen vi har.
Sist vinter ble fastlegeordningen utfordret med blant annet en rekke pålegg om nye oppgaver. Legeforeningen protesterte og landets fastleger samlet seg for å verne om en arbeidshverdag som gjør det mulig å behandle pasienter på en så god måte som mulig.
Fastlegeforskriften har vært en av våre viktigste saker dette året og foreningen har jobbet hardt for et bra (godt) sluttresultat. Min vurdering er at den forskriften som nå foreligger, bidrar til det som var intensjonen fra start: den er et grunnlag for bedret kvalitet og økt tilgjengelighet. Trepartssystemet, som legger samarbeid og avtaler mellom partene til grunn, er ivaretatt, og fastlegene har fremdeles helt nødvendig mulighet til å prioritere pasienter på riktig måte. Det er også ryddet opp i uklare ansvarsforhold og mulighet til tilbakehold av basistilskuddet som sanksjon.
I vår kritikk var et av hovedankepunktene dårlig prosess i forkant på grunn av mangelfull involvering. Legeforeningens holdning er at den beste måten å videreutvikle helsetjenestene på er å lytte til driverne, og da må argumentene fra de legene som behandler pasientene tillegges stor vekt. Vi søker samarbeid så langt det er mulig, og valgte derfor samarbeidslinjen også i denne saken. Vi leverte en høringsuttalelse vi er stolte av.
Utover våren har vi opplevd godt samarbeid og konstruktiv dialog med Helse- og omsorgsdepartementet, og for oss har det vært en god opplevelse igjen å være tilbake til en arbeidsform der vi i fellesskap kan jobbe for forbedringer som kan sikre at enda flere pasienter føler seg trygge og godt ivaretatte.
Dette året har jeg reist mye rundt og deltatt på mange møter og i mange diskusjoner med fastleger over hele landet. På tross av at det til tider, og med rette, har vært høyt frustrasjonsnivå, har det vært en flott opplevelse, fordi kjærligheten til faget og lojaliteten til pasientene har vært så tydelig hele veien. Jeg opplevde ikke på noe tidspunkt at det var andre hensyn enn nettopp disse to som preget alt som ble sagt og ment.
Trond Egil Hansen, visepresident og leder av Allmennlegeforeningen, har også gjort en betydelig innsats i denne saken som nok vil bli stående som en av Afs viktigste i senere tid. Det gjenstår selvsagt mye arbeid med forhandlinger sentralt, informasjonsmøter og opplæring i ny forskrift og forholdet til avtaler, men det er likevel grunn til å ta en liten pust i bakken og til feiring av god innsats.
Ny forskrift betyr ikke at fastlegeordningen er ferdigutviklet. For Legeforeningen er det viktig at vi også i tiden fremover får anledning til å bidra i arbeidet med å forbedre og fornye. Vi mener at noen viktige ting må på plass for å heve kvaliteten på det samlede tilbudet: Det må lages en opptrappingsplan for å øke antallet fastleger, det må bli obligatorisk å være spesialist eller i spesialisering i allmennmedisin for å få fastlegehjemmel og et senter for allmennmedisinsk kvalitet må etableres.
